Mye hverdagstress kan begrense treningsresultatene dine!

Skrevet av Daniel Tømmerbakke | 27. november 2018 | Ingen kommentarer

Fysisk trening handler om å anvende stress på kroppen. Dette stresset fører til tilpasninger som gir en økt robusthet mot lignende stress i fremtiden. Hvis dette stresset kontinuerlig overgår kapasiteten eller stresstoleransen din kan du bli mer mottakelig for skader, sykdom, utbrenthet, overtrening og overbelastning (14).

Fra dette perspektivet kan treningsprosessen sees på som en øvelse i stresshåndtering.

En prosess som krever å strategisk anvende nok treningsstress som er godt balansert med tilstrekkelig restitusjon for å få de tilpasningene vi ønsker.

Interessant nok er dette konseptet om belastning og tilpasning en av de grunnleggende teoriene innenfor treningslære, og baserer seg på gammel stressforskning av Hans Selye fra 1930-tallet som så på den biologiske responsen til stress blant rotter (1). Det er her, i gammel stressforskning, blant annet teorien bak treningsplanlegging (periodisering) har sitt utspring (2).

Når det er sagt vet vi idag at ingen stressorer er rent fysiologiske, psykologiske, kognitive eller emosjonelle. Og et hvert stimuli som utløser en stressrespons har en nevrologisk, biologisk, psykologisk og følelsesmessig påvirkning (2).

Med tanke på treningsteori er det mye bevis som illustrerer at det er en sammenheng mellom ens emosjonelle tilstand og dens fysiske følger. For eksempel har individuelle forskjeller i selvtillit, selvfølelse og angst blitt demonstrert å ha en sammenheng med både skadeforekomst og restitusjonstid (3,4). Som følge av dette har det blitt foreslått at stressede utøvere, spesielt de med lav selvtillit er mer utsatt for blant annet overtrening, utmattelse og depresjonslignende symptomer (3).

Sett i en medisinsk kontekst kan overdrevent mye hverdagstress virke negativt på helsen vår (5). En metastudie fra 2017 konkluderte med at et økt psyko-emosjonelt stress sammen med hvordan en håndterer dette stresset, har en sterk sammenheng med hvor ofte en ble skadet (6). Videre ser det ut til at stressøkende personlige egenskaper som blant annet å være en perfeksjonist kan øke skadeforekomsten (7), det samme kan et høyt akademisk stress for en amerikansk fotballspiller under sesongen (8).

Hvis vi er mer prestasjonsrettet er det også flere studier som viser at et høyt selvrapportert psyko-emosjonelt stressnivå kan begrense de positive tilpasningene til trening (4,9). Dette høye stressnivået kan også begrense treningsresultatet og restitusjonen etter styrketrening, og det har blitt vist å kunne begrense treningsresultatene til godt trente triatleter (10,11). Videre har blant annet løpsøkonomien blitt vist å være redusert etter betydelige stressende livshendelser, som kan gjøre den løpeturen du er så glad i, litt tyngre (12).

Men å lære seg å håndtere dette stresset kan hjelpe.

Det dukker opp flere og flere bevis om fordelene av stressreduserende tiltak i forhold til treningstilpasninger og skadeforekomst.

Nylige studier har demonstrert at forebyggende strategier som begrenser det psyko-emosjonelle stresset kan redusere skadefrekvensen (6). Stressreduserende tiltak har også blitt vist å kunne redusere de negative konsekvensene av mye stress hos langdistanseløpere, som har blitt foreslått å kunne forsterke de kardiovaskulære tilpasningene etter utholdenhetstrening (13).

Stress er ikke en rent biologisk respons slik som tidlig treningsteori baserte seg på, og vi ser at både følelsene og tankene våres kan påvirke utbytte vi får av treningen og evnen til å holde oss skadefri. Så når hverdagstresset står på som verst kanskje det er lurt å bruke litt tid på aktiviteter som har vist redusere stress, feks. være med venner eller familie, gå en tur i naturen, avslappende pusteøvelser, meditere eller en lystbetont hobby (6).

Hvem vet, kanskje det til og med vil hjelpe deg med å maksimere treningstilpasningene og holde deg skadefri?


  1. Selye H. A syndrome produced by diverse nocuous agents [13]. Nature. 1936. doi:10.1038/138032a0.
  2. Kiely J. Periodization Theory: Confronting an Inconvenient Truth. Sport Med. 2018. doi:10.1007/s40279-017-0823-y.
  3. Clow A, Hucklebridge F. The impact of psychological stress on immune function in the athletic population. Exerc Immunol Rev. 2001. doi:10.1073/pnas.89.12.5655.
  4. Ruuska PS, Hautala AJ, Kiviniemi AM, Mäkikallio TH, Tulppo MP. Self-rated mental stress and exercise training response in healthy subjects. Front Physiol. 2012. doi:10.3389/fphys.2012.00051.
  5. Mcewen BS, Gianaros PJ. Central role of the brain in stress and adaptation: Links to socioeconomic status, health, and disease. Ann N Y Acad Sci. 2010. doi:10.1111/j.1749-6632.2009.05331.x.
  6. Ivarsson A, Johnson U, Andersen MB, Tranaeus U, Stenling A, Lindwall M. Psychosocial Factors and Sport Injuries: Meta-analyses for Prediction and Prevention. Sport Med. 2017. doi:10.1007/s40279-016-0578-x.
  7. Madigan DJ, Stoeber J, Forsdyke D, Dayson M, Passfield L. Perfectionism predicts injury in junior athletes: Preliminary evidence from a prospective study. J Sports Sci. 2018. doi:10.1080/02640414.2017.1322709.
  8. Mann JB, Bryant KR, Johnstone B, Ivey PA, Sayers SP. Effect of Physical and Academic Stress on Illness and Injury in Division 1 College Football Players. J Strength Cond Res. 2016. doi:10.1519/JSC.0000000000001055.
  9. Bartholomew JB, Stults-Kolehmainen MA, Elrod CC, Todd JS. Strength gains after resistance training: the effect of stressful, negative life events. J Strength Cond Res. 2008. doi:10.1519/JSC.0b013e318173d0bf.
  10. Stults-Kolehmainen MA, Lu T, Ciccolo JT, Bartholomew JB, Brotnow L, Sinha R. Higher chronic psychological stress is associated with blunted affective responses to strenuous resistance exercise: RPE, pleasure, pain. Psychol Sport Exerc. 2016. doi:10.1016/j.psychsport.2015.05.004.
  11. Main LC, Landers GJ, Grove JR, Dawson B, Goodman C. Training patterns and negative health outcomes in triathlon: Longitudinal observations across a full competitive season. J Sports Med Phys Fitness. 2010. doi:R40102998 [pii].
  12. Otter RTA, Brink MS, Diercks RL, Lemmink KAPM. A Negative Life Event Impairs Psychosocial Stress, Recovery and Running Economy of Runners. Int J Sports Med. 2016. doi:10.1055/s-0035-1555932.
  13. Demarzo MMP, Montero-Marin J, Stein PK, Cebolla A, Provinciale JG, García-Campayo J. Mindfulness may both moderate and mediate the effect of physical fitness on cardiovascular responses to stress: A speculative hypothesis. Front Physiol. 2014. doi:10.3389/fphys.2014.00105.
  14. Kiely J. Essay: A New Understanding of Stress and Implications for Our Cultural Training Paradigm. New Studies in Athletics. 2015.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *