Skynde meg langsomt!

Skrevet av Admin User | 13. april 2018 | Ingen kommentarer

  Sesongen er nå nesten i full gang og fire turneringer har blitt spilt så langt. Sist du hørte fra meg var jeg i Canberra, Australia, klar til å spille den andre av de fire turneringene i den Australske svingen på Ladies European Touren. Resultatmessig på disse fire turneringene gikk det bedre enn forventet da jeg klarte 3 av 4 cuter. Beste plassering ble en 15de plass, noe som jeg er veldig godt fornøyd med mtp at jeg fremdeles har et godt stykke igjen før jeg er 100% rehabilitert fra hjernehinnebetennelsen. MEN jeg må virkelig si at dette er lovende, og jeg gleder meg virkelig til å se hvor jeg havner på resultatlistene når jeg omsider er blitt helt frisk igjen.

 

Selv om jeg stadig føler meg bedre, må jeg allikevel hele tiden minne meg selv på at jeg må skynde meg langsomt. Det er så lett å pushe over grensen for hva kroppen foreløpig tåler, når jeg som idrettsutøver er vant til å kunne presse meg ekstremt hardt. Så derfor er det ekstra viktig for meg å ha en tydelig og klar plan for hva jeg skal gjøre, og ikke minst for hva jeg fortsatt ikke kan gjøre. Hver gang jeg presser meg over grensen så må jeg betale dyrt for det etterpå. Jeg blir fortsatt veldig fort sliten og smertene i øynene og i hodet kan fort ødelegge en hel dag. Det er lett å bli frustrert over denne situasjonen, men jeg passer på å måle fremgang, og glede meg over det faktum at jeg ligger foran skjemaet ift hva legene hadde forventet i utgangspunktet.

Vel hjemme i Norge etter 6 uker på reisefot fikk jeg kjenne på at kroppen fremdeles var mye mer sliten enn jeg trodde. Jeg sov 13 timer i døgnet uten problemer og smertene i hodet og øynene var større enn på lenge. Men til tross for dette var det uten tvil en riktig avgjørelse å spille turneringene i Australia, og jeg føler alt i alt at turen har gjort meg godt. Det var deilig å være tilbake i hverdagen som golfspiller, og når man som idrettsutøver går ett helt år (forsåvidt to på grunn av ankeloperasjonen) uten å konkurrere, så er det en viktig del av deg selv som mangler.

 

Før påske dro jeg til Dubai i en uke for å trene på gress. Det var en bra, men utfordrende uke. Formen var fortsatt redusert etter Australia oppholdet og jeg klarte ikke å få trent like mye som jeg hadde håpet. Når jeg er frisk kan jeg lett trene golf 10 timer om dagen, men nå ligger maksgrensen på 4-5 timer. Når den lille tiden føles slitsom, er det rimelig frustrerende. Det er da lett å bli irritert og trist over situasjonen, og å føle at motbakken er enda brattere, og at veien tilbake er enda lenger, men det er da viktig å zoome ut og minne meg selv på hvor jeg var for 8 måneder siden.

 

Neste turnering er i Marokko 19-22 April, og planen frem til da er å skynde meg langsomt videre med restitusjon, hvile og lettere treningsøkter når det er overskudd til det. Noen har spurt meg om hvor lang tid jeg kan forvente meg før jeg blir helt frisk, og legene har sagt at det kan ta alt fra ett til tre år. I slutten av April har det gått ett år siden jeg ble syk, så jeg må fortsatt være forberedt på å være redusert også i månedene som kommer. Derfor er det umulig å sette seg klare mål og forventinger til resultater, men heller fokusere på prosessen. Min plan er å fortsatt sette helsen først, fortsette å ta gode valg, og gradvis jobbe meg steg for steg tilbake og mot toppen der jeg fortsatt føler at jeg hører hjemme.

Følg meg på www.ladieseuropeantour.com eller på instragram: @carolinemartens

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *