The waiting game!

Skrevet av RAW Trening | 28. september 2016 | Ingen kommentarer

Caroline Martens er en av Norges beste kvinnelige golfspillere.
I år ble hun det mange utøvere frykter mest; nemlig skadet.
I høst kan du følge Caroline på RAW bloggen, og lese om hennes vei tilbake fra skade - sammen med teamet i RAW!

Ideen med denne bloggen er å gi dere et lite innblikk i hverdagen til en skadet idrettsutøver, og veien tilbake til idretten. Dette blogginnlegget tror jeg kan karakterisere noen av disse elementene rimelig tydelig.

Når man blir ordentlig skadet som utøver stopper hverdagen fullstendig opp. Man kan ikke fortsette bare litt, eller spille bare halvveis. Blir man skadet står man brått på bar bakke, uten å kunne gjøre mer enn å ta tiden til hjelp – og bare vente. I mitt tilfelle har denne tiden med venting begynt å bli veldig lang.

image1

Først gikk jeg med gips/walker i 8 uker for å se om ankelbruddet kunne gro av seg selv uten manipulasjon eller operasjon. Etter en periode med uttesting viste det seg at ankelen ikke var blitt bra, og jeg måtte derfor vente enda noen uker på konsultasjon hos kirurg, for så å vente igjen på selve operasjonen. En reell tålmodighetsprøve med andre ord.

Nå etter operasjonen er jeg tilbake i gipsen/walkeren og venter igjen på at tiden skal gå, og at såret skal gro riktig, for at jeg kan begynne opptrening for fullt. Vel, som dere skjønner er det mye venting, og verst av alt, mens jeg har ventet har jeg måttet holde meg i ro mesteparten av tiden. Jeg har ikke kunnet gjøre dagligdagse ting som man faktisk tar litt for gitt, som å handle i butikken og få varene med seg videre ut i bilen, jeg har så klart ikke kunnet spille golf, eller utøvet noen annen form for trening som har aktivisert bena, og i tillegg har jeg ikke kunnet kjøre bil uten automatgir (noe min bil ikke hadde).

Men – når man ikke kan løfte eller bære, eller generelt gjøre ting som setter for mye press eller bevegelse på foten skal det sies at man også blir kreativ i forhold til hvordan noen av disse oppgavene kan løses på alternative måter… Men lett var det ikke, og som idrettsutøver og en relativt energisk person kan dere skjønne at dette har vært, og til dels fortsatt er, en stor utfordring.

Jeg har klart det relativt ok de siste 16 ukene, jeg har lært masse om meg selv, og ikke minst har jeg lært å slappe av – noe som er en meget viktig del av en travel hverdag, uavhengig av om man er idrettsutøver eller ei.

Men NÅ etter at jeg i 12 av de siste 16 ukene har måttet gå i gips/walker har jeg endelig fått lov til å begynne å ta walkeren av noen timer om dagen. Den følelsen av å kunne stå på sine egne ben igjen, bokstavelig talt, er helt utrolig! Snakk om å kjenne at det går i riktig retning. Jeg kan så smått begynne å gå på begge bena igjen, jeg kan bære koppen min med te fra kjøkkenet til stuen, jeg kan lettere komme meg rundt, jeg kan smått begynne å trene igjen og ikke minst kan jeg legge en tydelig plan for veien videre.

Jeg har nå en strukturert plan for hver dag, jeg har mål og oppgaver for prosessen og ikke minst har jeg mulighet til å utføre alt på planen min.

image32

Jeg må fremdeles ta det mye med ro, sette meg ned og hvile etter at jeg har gått en stund, ha foten høyt på kvelden etter en lang dag osv – MEN jeg kan gå J Og det er faktisk ikke til å undervurdere!! Jeg har fortsatt en lang vei igjen før jeg kan spille golf, og i hvert fall på det nivået jeg var, men jeg er mange skritt nærmere nå enn det jeg var for bare noen måneder siden.

Tålmodighet er en verdifull egenskap, mange av oss utøver den ikke like mye som vi burde. Det å ta tiden til hjelp, å lære seg å vente, eller å slappe av før det er helt nødvending, og før det kanskje er for sent er faktisk veldig viktig. Det er spesielt viktig for at vi kan prestere på vårt ytterste nivå, enten det er i jobbsammenheng eller i idrett. Hvis vi utsetter oss for unødvendige energilekkasjer eller stress reagerer kroppen vår negativt og vi kan risikere å gå bakover i stedet for fremover i vår utvikling. Hvis vi er tålmodige, gir oss selv tid til å slappe av og strukturerer tiden vår best mulig får vi mer ut av dagen, vi vil også få mer energi og ikke minst vil vi være i stand til å prestere bedre. Potensialet til hva vi som mennesker er i stand til å oppnå er enormt og langt ifra umulig om vi bare gjør de riktige tingene. Det som er vanskelig eller utfordrende er å vite hva de riktige tingene er. For mitt tilfelle er det riktige for meg nå å fortsette å være tålmodig, fortsette å vente, fortsette min strukturerte plan og fortsette å jobbe målrettet med teamet mitt. Jeg vet hva jeg er i stand til å oppnå, og med den hjelpen jeg har fra mitt team og med mine erfaringer så langt, vet jeg at jeg er på rett vei.

 

Dette blir bra, jeg gleder meg allerede til i morgen 🙂 10382012_10152742341139623_6372139454582827328_n

Følg meg enda mer her om du ønsker:

  • Caroline Martens pro golf – facebook
  • CarolineMartens – instagram
  • Carolinemarten1 – twitter

Alle bilder: C. Martens