Kombiner behandling og personlig trening!

NYHET!

Vi lanserer nå kombinasjon av PT og behandling!

 

Våre behandlere i RAW Klinikk jobber også som personlige trenere – og vi tilbyr nå timer der du får den unike kombinasjonen med både behandling og trening i samme time!

I samråd med behandler/PT vil kombinasjonen behandling og trening tilpasses ditt behov og du vil få fullt utbytte av deres kompetanse på begge området til enhver tid. Du kan kjøpe en og en time, eller 10-klipp.

 

Priser:

Enkelt time

25 min  – 670 kr

50 min – 1275 kr

 

10-klipp

25 min – 6.500 kr

50 min – 12.500 kr

 

Osteopat Robin, kiropraktor Kristine og osteopat Calle jobber alle som personlige trenere på RAW, og gleder seg til å kunne tilby kombinasjonen!

 

Fysisk trener – fotball

For å lykkes med å imøtekomme alle krav stilt til fotballspillere på et lag gjennom sesongen er det viktig å strukturere trening riktig ved bruk av strategier for å identifisere de individuelle behovene til hver spillere.

De overordnede målene er å maksimere tilgjengelighet og optimalisering av spillere for hver kamp, å sikre hver spillers fysiske og mentale kapasitet som kan brukes til de lagets taktiske fordeler. Les mer

Fysisk trener – Rugby

Hvorfor, hvordan og hva en fysisk trener vil ha å si for et lag, med spesifikk fokus på rugby og forberedelsesperioden.

 

Sammendrag

Effekten av en forberedelsesperiode på skaderisiko er godt dokumentert, med treningsbelastning antydet å være en kritisk faktor. Derfor er hensiktsmessig programutforming avgjørende for å utvikle styrke i forbindelse med strukturell stabilitet og mobilitet, noe som kan bidra til å redusere belastningsrelaterte skader. Derfor anbefales det at en fysisk trener bør overvåke treningsbelastningen i løpet av denne tiden.

 

Rugby

Rugby er en kontaktidrett som stiller en rekke fysiologiske krav på bakgrunn av sportens intensitet, som innebærer korte gjentatte sprinter og stor grad av kraftutvikling gjennom høyfrekvente kroppskontakter.

I løpet av et spill er utøverens kropp under betydelig stress, og til tider i utsatte posisjoner, med takling, ruck og maul assosiert med større skaderisiko.

 

I scrum 

Front row krever styrke og kraft i scrums, mens second row bør ha større kroppsmasse. Eksplosiv styrke er viktig, og ekstra maksimal styrke er en klar fordel. 

 

Loose forwards krever maksimal styrke og eksplosiv styrke, ettersom posisjonen deres krever at de forsvarer samt beholder og snur besittelse.

 

Half-backs; Styrke er viktig for half-back, ettersom han/hun hele tiden er inne blant sine egne og motstandere i fysiske situasjoner og må ha god akselerasjon, og dermed er akselerasjon av stor betydning.

 

Inside center; krever fart, styrke og kraft på grunn av stor kontakten med motstanderen i forsvar og angrep.

 

Outside center; krever hastighet i angrepssituasjoner og i forsvar.

 

Kroppsmasse

Nivået på rugbyspillere varierer alt fra ungdomsskolenivå til nasjonalt nivå, og ettersom utøverne blir større og sterkere med alderen og treningsopplevelsen, blir de også sterkere per kilo kroppsmasse. De trente spillere fra ungdomsskole, videregående, høyskolene og profesjonelle rugbypillere er i stand til å løfte henholdsvis 102, 115, 124 og 148% av kroppsmassen i 1 repetisjon maksimum (1RM) benkpress.

Verdien av styrketrening hos idrettsutøvere av kontaktidrett har vist seg å være økte nivåer av fettfri masse, maksimal kraftutvikling og eksplosiv styrke hos idrettsutøvere, som ligger til grunn for viktigheten av en slik treningsmodalitet for rugbyidrettsutøvere.

 

Kjernestyrke

Rugby krever en sterk kjernmuskulatur for å stabilisere kroppen og bidra til å opprettholde riktig holdning ved retningsforandringer i fart, og dette er viktig for effektivt overføre kraft fra bakken under kontaktfaser.

Utvikling av bekken/ryggstabilitet gagner spilleren ved å tillate effektiv utføring av teknikker og reduserer skaderisiko.

 

Programdesign

Styrketrening betraktes som en viktig komponent i treningen for rugby før sesongen, og det er godt kjent at for å maksimere fordelene med styrketrening, er periodisering et nøkkelprinsipp som brukes for den langsiktige utviklingen av styrke og utholdenhet.

Det er viktig at fysisk trener adresserer alle spesifikke komponenter i den forberedende perioden, inkludert eksplosiv styrke, maksimal styrke, utholdenhet, reaksjonshurtighet, akselerasjonshurtighet, toppfart og smidighet.

 

Målene valgt for den forberedende perioden er:

  • Øke strukturell stabilitet og mobilitet
  • Reduserer skaderisiko
  • Forbereder utøveren for det høyere treningsintensitet i påfølgende trenings- og konkurranseperiode.

 

I tillegg er det fastslått at effektiviteten til et styrketreningsprogram for å oppnå et spesifikt treningsresultat (dvs. muskulær utholdenhet, hypertrofi, maksimal styrke eller hurtighet) avhenger av manipulering av flere viktige treningsvariabler og treningsprinsipper, disse inkluderer:

  •  Frekvens
  •  Intensitet
  •  Volum
  •  Periodisering

 

Fra et idrettsspesifikt perspektiv vil vi bruke begrepet » optimal » styrke i stedet for » maksimal » styrke gjennom hele artikkelen, ettersom målet ikke er utvikling av maksimal styrke for spillere, men heller optimal styrke gitt deres spillestillinger.

 

Frekvens

Frekvens er antall treningsøkter som er fullført hver uke, og vil variere med den fasen av treningssyklusen idrettsutøveren er i. Frekvensen av treningen er kritisk hvis utøveren skal få maksimalt utbytte av programmet, men må ta hensyn til atletens øvrige trening forpliktelser når sesongen nærmer seg, for eksempel krav til kondisjoneringsfase, dyktighet og øvelser i teamet.

Intensitet

Intensitet refererer til den relative belastningen eller motstanden som muskelen er pålagt å jobbe mot. I de fleste styrketreningsprogrammer uttrykkes intensiteten i prosent av 1RM. Imidlertid kan intensitet også foreskrives ved å bruke repetisjons maksimal rekkevidde-metoden, som administreres mer rutinemessig av praktiserende S & C-fagpersoner og er protokollen som brukes i denne artikkelen.

Å øke intensiteten til en øvelse ved å øke hastigheten er viktig hvis hovedmålet er å øke kraften til muskelen og ikke bare evnen til å løfte maksimale belastninger.

 

Volumbelastning

Volumbelastning er mengden arbeid som er fullført under en treningsøkt og som oftest beregnes i vekttrening som repetisjoner ganget med sett. Større treningsvolum ser ut til å være viktig når hovedmålet med programmet inkluderer en reduksjon i fettmasse og en økning i mager kroppsmasse eller hypertrofi.

Periodisering

Det grunnleggende prinsippet for periodisering er en vektendring fra høyt volum (øvelse 3 setter 3 repetisjoner) til lav intensitet (prosent maksimal innsats)

trening til trening med lite volum og høy intensitet. En god periodisert plan er viktig blant motstridende krav. Den konvensjonelle tilnærmingen har vært å designe programmet sekvensielt, for eksempel forberedelse utenfor sesongen med ikke-spesifikk styrketrening og etter det å endre til svært spesifikke teknikkerutiner. Gitt at treningsåret er delt inn i forskjellige faser (mesocycles), forholder hver mesocycle seg til en spesifikk endring i treningsvolum og intensitet og kan vare 6 til 12 uker, avhengig av idrettsutøverens behov.

Del 1 – volum

Hypertrofi-fasen er viet til økende muskelstørrelse og styrke. I rugby, som er en sport med høy kollisjon, er enhver økning i optimal styrke og størrelse uten å gå på kompromiss med posisjonsspesifikke egenskaper som hastighet, kraft og fleksibilitet er ønskelig.

Intensiteten er lavere i denne fasen enn i maksimal styrke- og kraftfasene, og dette muliggjør et større volum arbeidsbelastning ved å øke varianter som totale utførte øvelser, for å målrette mot spesifikke områder, samt manipulere sett og repetisjoner utført i løpet av økter.

Fysiske trener må sørge for at muskelbalansen til agonisten og antagonisten opprettholdes, og hvis det er ubalanse (tabell 3), må det utbedres for å unngå at utøveren utvikler ineffektive bevegelsesmønstre. Derfor må fysisk trener sørge for at utøverens svakheter eller ubalanser blir løst i begynnelsen av programmet. Dette kan oppnås ved hjelp av styrke-diagnosetesting og / eller bruk av funksjonell bevegelsesscreening. I løpet av denne fasen er 2 til 3 økter per uke på 25 til 40 minutter med lite påvirkningsaktiviteter inkludert for å utvikle generell utholdenhet uten å hindre gevinster i mager muskelmasse.

Aktiviteter som svømming, sykling og roing er eksempler på aktiviteter som kan implementeres da de har minimal innvirkning på ledd som hofte, knær og ankler som vil bli stresset i løpet av sesongen, og det er ønskelig å minimere innvirkning på dette forberedelsesstadiet.

Ingen sportsspesifikke treninger eller plyometriske økter er implementert i løpet av denne fasen.

 

Del 2 – optimal styrke

Maksimal styrke er evnen til å utøve maksimal kraft av musklene som styrer bestemte kroppsbevegelser, med denne styrkekvaliteten som en integrert komponent for å bestemme suksess i rugby på grunn av dens behov i kontaktsituasjoner. Som sådan bør utviklingen av maksimal styrke være en sentral komponent for enhver idrettsutøver som er forpliktet til å forbedre atletisk ytelse. Det er viktig å utvikle en idrettsutøvers styrkebase med et sportsspesifikt regime. Derfor følger styrketreningsøvelser som er valgt, spesifikke bevegelsesmønstre og / eller muskelhandlinger involvert i rugby, da dette vil fremme en større overføring av trening.

Maksimal styrke programdesign er basert på flerledd og strukturelle sammensatte øvelser som benkpress, knebøy og markløft. Imidlertid har øvelser som frivending og mange av vektløftingsvariasjoner blitt mer vanlig å bruke i trening for styrke og kraftutvikling, da skaderisikoen er lav når den utføres under veiledning av en kvalifisert fysisk trener.

Et eksempel vil være knebøy for de front row til å engasjere seg i posisjon og power clean som er spesifikk for second row for lineout jumping.

Øvelser som knebøy og utfall (og deres varianter) tilbyr funksjonell overføring i forhold til scrimmage, slik at kroppen kan jobbe gjennom lignende muskelrekrutteringsmønstre og leddvinkler gjennom hofter, knær og ankler.

Å velge øvelser for å hjelpe utviklingen av styrke og kraft til å produsere funksjonelle sportsspesifikke gevinster kan være utfordrende, og bevissthet om likhetene mellom styrkeøvelser og deres ønskede resultater som direkte kan oversettes til ønsket sportsferdighet er kritisk.

Det antydes at maksimal styrke kan konverteres til kraft på relativt kort tid, slik at konklusjonen av styrkefasen følges av en sportsspesifikk overgang til kraftfasen for å forberede utøveren for konkurranse.

Til slutt, de siste to ukene av den optimale styrkefasen, inkluderer noen øvelser av strongman for ytterligere å fremme kjernestyrke og relativ styrke med øvelser som dekkvelt, farmers walk og slegge.

Andre økter som inngår i denne fasen er utholdenhetstrening bestående av kortere løpsdrae på 400 m for å øke toleransegraden for fartlekøvelser med høyere intensitet på 200 til 400 m, 2 ganger per uke, og forberede utøveren for mer intense øvelser i den neste fasen.

 

Fase 3 – sportsspesifikk

Kraft er definert som den optimale kombinasjonen av fart og styrke, og er en viktig styrkeegenskap for rugbyspillerne å bryte og utføre taklinger, bryte og gjennomføre taklinger med fart og eksplosiv kraft, og stå i de fysiske konfrontasjonene de møter i deres individuelle stillinger.

Det er viktig at utøveren har fullført en spesifikt designet maksimal styrkefase for å sikre at han / hun er beredt til denne fasen før en sportsspesifikk kraftrutine startes.

Tester som har sterk validitet og bevist pålitelighet, for eksempel vertikale hopp og 1RM løft, vil være svært fordelaktige ved vurderingen av individuelle styrkeegenskaper.

Det er viktig å avgjøre om atleten har optimal styrke, og når det er etablert, kan et kraftprogram implementeres.

Kraftutvikling for rugby bygger på fart og styrke, og dette kan deles inn i to underkvaliteter av eksplosv styrke, disse er høy belastning og lav belastning hastighet styrke.

Høy belastningshastighet vektlegger  rask bruk av kraft mot stor motstand (> 30% av maksimum), for eksempel vektløftingsbevegelser.

Lav belastningshastighet utføres så raskt som mulig mot relativt liten motstand (<30% av maksimum). Et eksempel på dette er plyometrisk trening som hoppknebøy uten ytre belastning.

Som et supplement til tradisjonell styrketrening, er strongman-baserte styrkeøvelser ideelle for å overføre styrkeforbedringene oppnådd i forrige fase.

Ytterligere økter som er inkludert i denne fasen er plyometrisk arbeid for å komplimentere treningskomponenten 2 ganger per uke. Fartlek-arbeid med intervallene fra 50 til 200 m tilpasset utøvernes posisjoner. Sportsspesifikke øvelser og løpemønstre er ideelle før lagøkter med rugbytrenerne, gjennomført to ganger per uke.

Det er viktig at forholdet mellom utøveren og treneren tillater individuelle protokoller i løpet av restitusjonsukene basert på idrettsutøvernes krav.

 

Sammendrag

Styrketrening før sesongen er grunnleggende i den fysiske forberedelsen til rugbyspillere, ved at jo bedre forberedt atleten fysisk er til å tåle sportsspesifikke fysiske krav (dvs. løpe, takle og scrimmage), jo større er sjansen for sportslig suksess og redusere sjansene for skade. For å styrke muskel-skjelettsystemet, må treningsstimulansen varieres kontinuerlig for å optimalisere utviklingen av styrkeegenskaper, spesielt hypertrofi, maksimal styrke og kraft, og dette oppnås best gjennom en systematisk tilnærming til styrketreningsprogrammets design.

For eksempel, hvis treningsstimulansen forblir konstant, vil den være ineffektiv i å forbedre tilpasningene, og atleten vil ha mindre effekt av treningen.

Variasjon gjennom hele styrketreningsprogrammet kan oppnås ved å manipulere de akutte treningsvariablene som sett, repetisjoner, bevegelseshastighet eller hvileintervaller.

Et periodisert styrkeprogram er den mest effektive måten å endre treningsstimulansen, og dette bør sees på som en viktig komponent i effektiv styrketreningsprogramdesign. Når konkurransefasen nærmer seg, stilles det større krav til utøverne om tekniske og taktiske aspekter ved rugby.

Trenere må være oppmerksomme på tidsbegrensninger og kunne implementere programmer som er både praktiske og tidseffektive, mens de fremdeles er i stand til å oppnå det spesifikke treningsresultatet.

Til slutt bør vi etterstrebe å tilpasse treningsteknikker for å være så sportsspesifikke som mulig, med det endelige målet om å maksimere overføringen av funksjonelle styrkegevinster fra treningsstudioet til spillefeltet (dvs. overføring av trening), og derved optimalisere atletisk ytelse og samtidig redusere skaderisikoen.

Les mer

Push-ups Del 1: Øvelsen damer ikke klarer??

Push-ups er i mine øyne en fantastisk øvelse. En øvelse jeg er innom flere varianter av i løpet av en treningsuke. Det er også den øvelsen jeg ofte hører at jenter/damer ikke får til. Og er det noe som motiverer meg som personlig trener, så er det å kunne lære bort noe så mennesker overrasker seg selv! 

Derfor vil jeg skrive om denne øvelsen i 3 innlegg fremover. Der tar jeg for meg viktige faktorer å tenke på om du ønsker å mestre push-ups bedre enn du gjør nå.

Flytt fokuset

Det jeg ofte hører fra kunder, er at denne øvelsen kommer jeg aldri til å klare fordi jeg er så svak i armene. I en push-up jobber vi med veldig mye mer enn bare armer. Dermed er det første vi må gjøre å flytte fokuset vårt fra at vi er svake i armene og over til større deler av kroppen.

I en push-up er det hovedsaklig brystmuskulaturen som jobber sammen med fremre del av skulder, baksiden av overarmene og det settes krav til kjernemuskulaturen for at vi skal kunne holde kroppen vår oppe.

Vi kan se på push-ups som en bevegelig planke, og derfor er det nå i første omgang øvelsen planke vi skal fokusere på som steg nr. 1. 

Hvordan skal en planke se ut?

I en planke skal du stå med kroppen i en rett posisjon, og man må klare å holde denne rette posisjonen over en viss tid uten at kroppen endrer seg. Skal vi klare å jobbe en push-up der vi senker oss ned og presser oss opp igjen, så er det helt vesentlig at vi har kontroll på denne plankeposisjonen først. 

Under ser du 3 bilder. Det første er av hvordan kroppen skal se ut i en planke, de to neste bildene er «typiske» uheldige måter å jobbe en planke på. Der kan du først se at hofta henger ned mot gulvet. Og på neste kan du se at jeg svaier veldig i ryggen og rumpa stikker opp mot taket.

Vet du ikke selv hvordan kroppen din ser ut i en planke, og ikke har noen til å observere deg. Da er det beste verktøyet du har mobilen din. Frem med mobilen, og film deg selv når du tar en planke. Da blir du bevisst på utgangspunktet ditt og også hva du ma ha fokus på under øvelsen. Film også øvelsen når du prøver å stå der i ca. 40 sekunder, og se om posisjonen din endrer seg underveis.

For å klare å holde denne rette planken må vi stramme magen, stramme rumpa og stramme fremside lår. Og når vi tar dette videre til push-ups, så må vi mestre å kunne holde kontakten med disse musklene når vi er i bevegelse.

Plassering av hender og føtter

Siden jeg i utgangspunktet skriver om push-ups så beskriver jeg også planken i en startposisjon til push-ups med strake armer. 

Armene skal være plassert på linje med skuldrene, og du kan plassere hendene litt bedere enn skulderbreddes avstand. Det du da skal se etter, er at ikke hendene er plassert fremfor deg.

Beina og føttene våre er faktisk et verktøy til å gjøre både planke og pushups mer eller mindre utfordrende. Står vi smalt med beina blir øvelsen mer utfordrende, og står vi bredere gjør vi den lettere og mer stabil. Når du mestrer planken godt med bred plassering av føttene, kan du plassere de litt og litt smalere for å gi deg og kroppen gradvis større utfordring. 

Sett treningen i system

Nå vet vi hvordan en planke skal se ut. Neste steg blir å finne ut hvor god kontroll man har i øvelsen. Det kan du gjøre i en treningsøkt, eller du kan gjøre det på stuegulvet hjemme.

Første gang kan du teste å stå i plankeposisjon i 30 sekunder 3 ganger med litt pause mellom.

Har du kontroll på dette kan du nå begynne å øke antall sekunder du skal stå i planke. F.eks. 40 sekunder 3 ganger.

Deretter kan du øke antall sett. Jobb 40 sek 5 ganger.

Når du kjenner at du har god kontroll og mestrer øvelsen, handler det om å gi kroppen litt mer utfordring og litt mer å jobbe med hele tiden. Da blir du sterkere og sterkere i den øvelsen du fokuserer på.

Husk også at det ikke bare handler om å stå i flere sekunder for hver gang, men at du kan leke deg med beinposisjon, og også teste å stå på et bein og bytte halvveis i jobbetiden.

Så sett i gang å øve på planken, så er du klar til å ta fatt på Push-ups: Del 2 når den kommer!

Ønsker du hjelp til å komme i gang med trening eller nå nye treningsmål, ta kontakt på silje@rawtrening.no så tar vi en prøvetime.

Besøk gjerne instagramkontoen min for mer treningsinspirasjon! Du finner den HER!

Silje

Hvordan trene for å forebygge skader?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Skader er generelt sett det største hindret vårt i vår utvikling og evne til å prestere. Forebygging av skader ved hjelp av kartlegging og tilrettelegging av trening, søvn, hvile, kosthold og belastningsstyring kan være skille mellom 1 år med optimal trening og utvikling, og 1 år med opptrening, motivasjonsknekk og kanskje tidlig karriereslutt.
I en serie på flere innlegg vil det belyses hvor lang tid forskjellige skader tar og hva vi kan gjøre for å forebygge dette.
Fjerde innlegg er ment som en pekepinn på hva trening som har til formål å virke skadeforebyggende bør inneholde. Les mer

Søvn og prestasjon

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer

Lar motivasjonen vente på seg? Slik skaper du den!

Er du en som venter på at treningsmotivasjonen skal komme å hilse på, så kan det være du må vente lenge. Motivasjon er ikke noe som bare dukker opp av seg selv og det er helt naturlig at motivasjonen svinger litt med jevne mellomrom. Det er derfor viktig å ha en plan for hva akkurat du skal gjøre i perioder der motivasjonen ikke er helt der du ønsker.

Lag deg en plan

En plan kan sees på som en form for oppskrift som du kan følge både for å skape motivasjon, men også styrke den i perioder der den er lav.

Motivasjon er en form for drivkraft, og det som driver oss er noe som gir mening for oss på en eller annen måte. Derfor er det lurt å starte med å finne ut hva som gir mening for deg. Denne planen kan knyttes opp til motivasjon på de fleste områder i livet, men i dag kan vi bruke treningsmotivasjon som et eksempel.

Finne ditt hvorfor

Det første du kan starte med er å finne ut ditt hvorfor. Ta frem penn og papir og svar på spørsmålene under:  

Hvorfor er det å trene viktig for deg?

Hva vil det bety for deg å komme i en bedre form?

Hva vil endre seg til det positive om du får denne endringen på plass?

Her har du svart på hvitt hvorfor det å trene gir mening for deg. Det du skriver ned her kan du ta frem å lese som en påminnelse til de dagene det kjennes ekstra tungt å komme seg på trening. 

Sett deg et mål

Videre i planen er det nyttig å sette seg et mål basert på det du har svart over. Ved å sette deg et mål skal du også finne ut av hvordan og hva som skal til for å nå målet ditt. 

La oss si at målet er å trene 2 ganger i uken. Hvordan skal du legge opp uken for å få til det?

Frem med penn og papir igjen, for her er noen viktige spørsmål å svare på for å legge en robust plan som du gjennomfører:

Hvilken treningsform liker du?

Det finnes mange forskjellige måter å trene på, og det viktige her er at du velger det du liker best.

  • Skal du trene hjemme eller på senter?
  • Skal du trene på egenhånd eller på gruppetimer?
  • Skal du få hjelp av en PT som gir deg en trygghet på det som gjennomføres og som følger deg opp?
  • Hva tror du skal til for at du skal trives med trening over tid?

Velg det du har mest mulig tro på at du kommer til å gjennomføre, og husk at den beste treningen er den treningen du gjennomfører!

Hvilke endringer i kalenderen må til for at du får inn to økter i uken?

Om du går fra 0 til 2 treningsøkter i kalenderen og mangel på tid er en faktor for at du tidligere ikke har trent, så vil det her kreves at man må prioritere litt annerledes enn tidligere. Noe må kanskje velges bort, og det er nyttig å forberede seg på det før du setter i gang.

Hva gjør du på de dagene der motivasjonen ikke er på topp?

Ja, disse dagene vil komme. Selv for de som jobber med trening vil det være dager og perioder der motivasjonen er ganske laber. For å være i forkant på disse dagene handler det om å kjenne igjen noen tegn som forteller deg at i dag må jeg finne frem mitt hvorfor. Ditt hvorfor er det som er viktig for deg, og ved å trekke frem dette blir du råere på å velge treningsøkta fremfor noe annet som frister i øyeblikket.

Evaluer og juster

Siste viktige punkt i planen er å sjekke av. Vi må evaluere for å finne ut av om vi er i rute med det målet vi har satt oss. I starten er det lurt å sjekke av ofte, og gjerne ta en oppsummering i slutten av treningsuka der du også kan planlegge neste.

Nådde du målet om antall økter? Om svaret er nei, still deg selv spørsmålet om hvorfor det ikke gikk som planlagt. Og hvilke endringer du kan gjøre til neste uke som gjør at du når målet ditt?

Juster så planen og ta fatt på ny treningsuke!

Ønsker du hjelp til å komme i gang med trening eller å øke motivasjonen, ta kontakt på silje@rawtrening.no for 1 gratis prøvetime!

Silje

Instagram

ER DU BEVISST PÅ TIDEN OG ENERGIEN DIN?

Hva er viktig i livet ditt?

Hva gir deg energi?

Sørger du for å få nok kvalitetshvile?

Hva gjør deg stressa?

Ved å identifisere disse faktorene kan du få en mye bedre hverdag, som du nyter og som gjør deg lykkelig. Jo hardere du kjører deg, jo større blir behovet for hvile. Vi må sette grenser.

Tiden er dyrebar og tiden kommer aldri igjen. Hva ønsker du å gjøre med tiden din? Mange spør om hvordan du ønsker å leve livet ditt. Jeg spør heller om hvordan ønsker du å prioritere livet ditt(?), for alt er en prioritering.

Sett opp en oversikt over hvordan du ønsker å prioritere de 24 timene i døgnet.

Hvem og hva er viktig for deg?

Hva stjeler energi? Hva gir deg energi?

Luk ut de tingene som egentlig ikke er så viktige for deg.

 

GOD HELG!

-Mari Heksem Olsen

Hvordan styre stress og belastning for utøveren?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer

Hvor lang tid tar en skade?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer