Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.
- Les første her – Hvor lang tid tar en skade?
- Les andre her – Hvordan styre stress og belastning for utøverne?
- Les fjerde her – Hvordan trene for å forebygge skader?
Er du en som venter på at treningsmotivasjonen skal komme å hilse på, så kan det være du må vente lenge. Motivasjon er ikke noe som bare dukker opp av seg selv og det er helt naturlig at motivasjonen svinger litt med jevne mellomrom. Det er derfor viktig å ha en plan for hva akkurat du skal gjøre i perioder der motivasjonen ikke er helt der du ønsker.
Lag deg en plan
En plan kan sees på som en form for oppskrift som du kan følge både for å skape motivasjon, men også styrke den i perioder der den er lav.
Motivasjon er en form for drivkraft, og det som driver oss er noe som gir mening for oss på en eller annen måte. Derfor er det lurt å starte med å finne ut hva som gir mening for deg. Denne planen kan knyttes opp til motivasjon på de fleste områder i livet, men i dag kan vi bruke treningsmotivasjon som et eksempel.
Finne ditt hvorfor
Det første du kan starte med er å finne ut ditt hvorfor. Ta frem penn og papir og svar på spørsmålene under:
Hvorfor er det å trene viktig for deg?
Hva vil det bety for deg å komme i en bedre form?
Hva vil endre seg til det positive om du får denne endringen på plass?
Her har du svart på hvitt hvorfor det å trene gir mening for deg. Det du skriver ned her kan du ta frem å lese som en påminnelse til de dagene det kjennes ekstra tungt å komme seg på trening.
Sett deg et mål
Videre i planen er det nyttig å sette seg et mål basert på det du har svart over. Ved å sette deg et mål skal du også finne ut av hvordan og hva som skal til for å nå målet ditt.
La oss si at målet er å trene 2 ganger i uken. Hvordan skal du legge opp uken for å få til det?
Frem med penn og papir igjen, for her er noen viktige spørsmål å svare på for å legge en robust plan som du gjennomfører:
Hvilken treningsform liker du?
Det finnes mange forskjellige måter å trene på, og det viktige her er at du velger det du liker best.
- Skal du trene hjemme eller på senter?
- Skal du trene på egenhånd eller på gruppetimer?
- Skal du få hjelp av en PT som gir deg en trygghet på det som gjennomføres og som følger deg opp?
- Hva tror du skal til for at du skal trives med trening over tid?
Velg det du har mest mulig tro på at du kommer til å gjennomføre, og husk at den beste treningen er den treningen du gjennomfører!
Hvilke endringer i kalenderen må til for at du får inn to økter i uken?
Om du går fra 0 til 2 treningsøkter i kalenderen og mangel på tid er en faktor for at du tidligere ikke har trent, så vil det her kreves at man må prioritere litt annerledes enn tidligere. Noe må kanskje velges bort, og det er nyttig å forberede seg på det før du setter i gang.
Hva gjør du på de dagene der motivasjonen ikke er på topp?
Ja, disse dagene vil komme. Selv for de som jobber med trening vil det være dager og perioder der motivasjonen er ganske laber. For å være i forkant på disse dagene handler det om å kjenne igjen noen tegn som forteller deg at i dag må jeg finne frem mitt hvorfor. Ditt hvorfor er det som er viktig for deg, og ved å trekke frem dette blir du råere på å velge treningsøkta fremfor noe annet som frister i øyeblikket.
Evaluer og juster
Siste viktige punkt i planen er å sjekke av. Vi må evaluere for å finne ut av om vi er i rute med det målet vi har satt oss. I starten er det lurt å sjekke av ofte, og gjerne ta en oppsummering i slutten av treningsuka der du også kan planlegge neste.
Nådde du målet om antall økter? Om svaret er nei, still deg selv spørsmålet om hvorfor det ikke gikk som planlagt. Og hvilke endringer du kan gjøre til neste uke som gjør at du når målet ditt?
Juster så planen og ta fatt på ny treningsuke!
Ønsker du hjelp til å komme i gang med trening eller å øke motivasjonen, ta kontakt på silje@rawtrening.no for 1 gratis prøvetime!
Ser du deg selv i noen av disse eksemplene:
- Du føler deg fornærmet av konstruktiv kritikk.
- Du har forandret målene dine basert på hva andre personer har sagt til deg at du bør gjøre med livet ditt.
- Hvordan dagen din blir avhenger av hvordan andre oppfører seg.
- Andre mennesker har evnen til å gjøre deg så sint at du sier og gjør ting du senere angrer på.
- Du bruker mye tid på å klage på andre mennesker og omstendigheter som du ikke liker.
- Du klager ofte på «alt du må gjøre».
- Du jobber hardt for at andre mennesker skal se dine gode sider fordi mye av din egenverd avhenger av hvordan andre ser på deg.
Problemer når du ikke er sjef i eget liv:
- Du er avhengig av andre for å regulere dine følelser.
- Du lar andre få definere din egenverd.
- Du unngår det ordentlige problemet.
- Du blir et offer i dine omgivelser.
- Du blir var på kritikk.
- Du mister synet av målene dine.
Hvorfor ta eierskap?
- Du vil utvikle en bedre følelse av hvem du er og gjøre valg basert på hva som er best for deg.
- Når du tar ansvar for din egen oppførsel vil du være ansvarlig for egen progresjon mot målene dine.
- Du vil ikke bli presset til å gjøre noe du ikke vil.
- Du vil ha muligheten til å bruke tid og energi på ting du velger.
- Å ta kontroll over eget liv reduserer sjansen for depresjon, angst og andre mentale lidelser.
Hvordan gjør du det?
- Noen ganger handler det om å forandre måten du ser på situasjoner:
«Sjefen min gjør meg så sint». Kanskje sjefen din oppfører seg på en måte som du ikke liker og det påvirker kanskje hvordan du føler deg, men han/hun tvinger deg ikke til å føle noen ting.
«Kjæresten min forlot meg fordi jeg ikke var god nok lenger». Er du virkelig ikke god nok lenger, eller er det bare én persons oppfatning? Hvordan hadde dette vært hvis du tok 100 mennesker? Selv om et menneske mener dette gjør det ikke dette sant. Ikke la en person oppfatning få bestemme hvem du er.
«Jeg må be over svigerfamilien min». Tvinger de deg til å bli bedt eller er det et valg du tar fordi det er viktig for familien din?
- Minn deg selv på at du har et valg i ALT du gjør, tenker og føler. Bruk språk som «Jeg velger å gjøre…», fremfor «Jeg må gjøre».
- Ta fullt ansvar for hvordan du velger å bruke tiden og energien din.
- Vær bevisst på hvordan du responderer til andre.
- Villighet til å undersøke tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk uten å konkludere først.
- Sett fornuftige emosjonelle og fysiske grenser til andre.
10 ting å huske på når man ønsker å løpe, for bedre måloppnåelse og mer glede.
1. Hver løper har spesifikke individuelle evner.
Hver løper har unike styrker og svakheter.
For eksempel vil oksygenopptaket ditt og evnen til å øke det være 25-50% bestemt av gener.
Så sammenlign deg selv med kun deg selv, tren på å styrke svakheter og hent frem dine styrker.
2. Fokus for en løper må være positiv.
Ikke hold fast ved det negative, prøv heller finne noe positivt i alle treningsøkter.
Slike ting kan være at du møtte opp, gjennomførte økta, lærte mer mtp intensitetsstyring eller hadde en god oppvarming.
3. Forvent oppturer og nedturer; noen dager er bedre enn andre.
Selv de beste i verden har noen dager med dårligere prestasjoner og “ute av form”.
Vanligvis jo lenger løpeavstanden er, desto mindre ønskelig er det å løpe et løp når du ikke føler deg bra.Føler du deg usikker, litt småsyk eller ikke helt i form; reduser treningen og øk hvile.
4. Vær fleksibel i trening for å tillate det uventede.
Svært få av oss er toppidrettsutøvere som får godt betalt for å trene. Jobb, familie, vær og andre ting vil ha en påvirkning på både dagsform men også mulighetene til å gjennomføre trening.
5. Sett deg delmål.
Disse målene baner vei for langsiktige mål. Langsiktige mål er viktige å ha, men det kan ta flere år å oppnå, så det er avgjørende å ha noen mindre og mer oppnåelige mål underveis. Sett deg mål for løpeturen, for uka og for måneden, så vil du kunne oftere føle fremgang og mestringsevne.
6. Trening skal være givende.
Det er ikke alltid like gøy, men det skal alltid være givende.
Noen ganger føles kanskje ikke en bestemt trening så bra, men hvis du forstår hensikten med hver trening, er det mer sannsynlig at du vil forstå at det gjøres fremskritt – og det er absolutt givende.
7. Spis og sov godt.
Hvile og god næring er deler av trening, ikke ting som gjøres utenom trening.
8. Ikke løp når du er syk eller skadet.
Å ikke følge denne loven fører ofte til et mer langvarig tilbakeslag enn hvis du hadde tatt noen dager å komme deg etter en sykdom eller skade. Bedre miste 30% av en måned enn 30% av et halvt år.
9. Kroniske helseproblemer bør sjekkes av en profesjonell.
Å føle seg under par nå og da er ikke en stor sak, men opplever du gjentagende problemer, ofte sliten eller samme vondter over tid så anbefales at du konsulterer en profesjonell.
10. Et godt løp er aldri flaks.
Noen ganger er et dårlig løp uflaks, men hvis du løper et flott løp, er det fordi du er i stand til å gjøre det.
Minn deg selv på disse 10 punktene i løpet av trenings- og konkurranseprosessen.
Å få til en balansert trening, ha et positivt syn og sette gode mål vil hjelpe deg langt på vei til personlig suksess og glede.
Robin 🙂
robin@rawtrening.no
Før løpeturen
Hvorfor løper jeg?
Det er mye godt vi som løper kan få ut av en løpetur; innvendig ro, mindre stress, følelse av en skikkelig hardøkt, stor mengde forbrente kalorier, bedre løpeteknikk eller rett og slett en time med veldig mindful tilværelse.
Uansett hvorfor du løper er det viktig å ha stilt deg dette spørsmålet; hvorfor løper jeg?
Uansett hvorfor du løper er det viktig å ha stilt deg dette spørsmålet; hvorfor løper jeg?
Din grunn, og din indre motivasjon til løpetur, er hva som kommer til å gjøre deg til en løper over tid, og det er over tid de gode resultatene kommer.
Slankere, raskere, mindre tid på 10km, bedre utholdenhet til fotballen, økt tåleevne til stress.. Dette tar tid å komme i mål til, og ditt hvorfor er det som vil føre deg dit.
Slankere, raskere, mindre tid på 10km, bedre utholdenhet til fotballen, økt tåleevne til stress.. Dette tar tid å komme i mål til, og ditt hvorfor er det som vil føre deg dit.
Som mental – og ledertrener sier jeg ofte til mine kunder; vi skal forberede deg til å ha en best mulig mentalitet til den dagen presset er enormt! Du har ikke lyst til å sitte i en krisesituasjon uten et «survival kit». Jeg skal være ærlig; noen gjør den jobben skikkelig, andre tar lettere på det!. Nå når pandemien er et ubestridet faktum må veldig mange av oss ta frem det verktøyskrinet vi har, og se hva det kan gi oss av støtte.
For det er som stressforsker Dave Grossman sier; we dont raise to the occasion in combat, we sink to the level of training»
Her er mine råd til deg når du erkjenner at krisen er et faktum:
1. Kanskje har du og din bedrift noen fine verdier hengende på en poster i gangene – det er nå de skal etterleves 100%! Tro meg; de vil hjelpe deg og ditt team gjennom denne perioden.
2. Få klagingen unnagjort, og det fort! Negative følelser som sinne kan være ganske så virkningsfulle dersom du vet å dirigere de i en riktig retning! Men det er viktig at du ikke undertrykker sinnet, da kan de blåse opp i ansiktet ditt på et helt feil tidspunkt. Så få det ut (1 gang) – og la det så drive deg til handling!
3. Vær nøye med hvilke spørsmål du stiller deg selv i denne perioden. Starter du dagen med å stille deg spørsmålet; hvilke problemer kommer idag, kommer du helt sikkert på noen. Stiller du deg selv spørsmålet; hvilke ideer kan jeg komme opp med idag som vil hjelpe meg og mine kollegaer, så kommer det noe annet produktivt ut av deg!
4. Sett en intensjon hver eneste dag; hvem vil du være? hva er målet idag? Fokuser på det som er innenfor din kontroll. Ved å fokusere på oppgaver som er innenfor din kontroll, og som har høy innfytelse på ditt overordnede mål vil du bygge mestring og selvtillit. Husk at hver dag teller i krise!
5. Snakk med ditt nettverk, mentor, ledertrener etc – dette er ikke tiden å løse verdens problemer alene. Sosial og profesjonell støtte tar av mer press enn noe annet viser forskning.
6. Å ta vare på helsen din er nå en del av din jobb. Kriser kan vare en stund, det vil derfor være avgjørende at du tar vare på deg selv. Til og med harde treningsøkter kan nå være et effektivt verktøy for å få ut negative følelser og tanker som kverner.
7. Skill fakta og følelser! Lett på papiret, en treningssak i det virkelige liv!
8. Jobb med å akseptere situasjonen for den det er, magien i det er at det er da du først vil tenke mer konstruktivt, som igjen vil istandsette deg til å ta råere valg!
Vi alle ønsker oss et arbeidsliv uten frykt, redsel og ubehag, men det er dessverre veldig lite realistisk. Trøsten er at det meste går over. Sår gror, og vi vokser som mennesker, team og selskaper gjennom motgang! Det viser historien gang på gang!
Lykke til!
Tekst: Cecilie Ystenes Myhre, Gründer og mental trener i RAW trening as. Forfatter av boken Mental Styrketrening. Performance coach for privatpersoner og offentlig/privat næringsliv.
Ønsker du å få bistand i denne perioden av en av våre dyktige konsulenter! Ta kontakt her!
Mari Heksem Olsen jobber som mentaltrener og ledertrener i RAW Trening.
Har du noen gang klaget på sjefen din? Eller sett på vennene dine sitt liv og tenkt hvorfor fikk de bare hell i livet sitt? Du kan ikke noe for å tenke slik, ikke sant? Den måten å tenke på virker liten i ett øyeblikk, og kanskje får det deg til å føle deg litt bedre i et annet øyeblikk, men den måten å tenke på spiser opp din mentale styrke.
Det finnes 3 uvaner som gjør oss mindre effektive, og som stjeler av vår mentale styrke.
- Den første uvanen er usunne vaner om oss selv. Vi har for vane å synes synd på oss selv. Selv om det er ok å være lei seg når noe ille skjer, går selvmedlidenhet forbi det. Det er da du begynner å forsterke det negative. «Hvorfor må slike ting alltid skje med meg? Jeg burde ikke måtte håndtere dette». Den måten å tenke på holder deg fanget, gjør at du er fokusert på problemet og gjør at du ikke prøver å finne en løsning. Selv når du ikke kan finne en løsning, så kan du alltid ta et steg for å gjøre ditt eller andres liv bedre, men du kan ikke gjøre det hvis du er opptatt med å holde selvmedlidenhetsfest for deg selv.
- Den andre uvanen er usunne vaner om andre. Vi tenker at andre mennesker kan kontrollere oss, vi legger selvtilliten vår i andres hender og gir bort makten vår. Som voksne i et fritt land er det veldig få ting i livet du MÅ gjøre. Så når du sier, «Jeg må jobbe sent i dag», gir du bort makten din. Ja, kanskje blir det konsekvenser hvis du ikke jobber, men det er fortsatt et valg. Eller når du sier, «Svigermoren min gjør meg gal», gir du bort makten din. Kanskje er hun ikke den snilleste dama i verden, men det er opp til deg hvordan du responderer på det, fordi DU har kontrollen.
- Den tredje uvanen er usunne vaner om verden. Vi har en tendens til å tenke at verden skyller oss noe. Vi tenker at: «Dersom jeg bare legger ned nok jobb, så fortjener jeg suksess», men å forvente at suksess bare skal lande i fanget ditt vil bare føre til skuffelse.
Det er tøft å skulle legge bort våre dårlige mentale vaner, og de ulike tankene vi har, som vi har hatt med oss lenge. Det er imidlertid ingen grunn til å ikke gi de opp uvanene, fordi før eller senere vil det komme en tid i livet ditt hvor du vil trenge all din mentale styrke.
Så hvordan gjør du det?
Vi må bytte ut de usunne vanene med sunne.
- Usunne vaner om oss selv kommer stort sett fordi vi er ukomfortable med følelsene våre. Trist, sulten, sint er alle ukomfortable følelser. Vi skyver bort de ukomfortable følelsene og prøver å unngå de. Vi holder selvmedlidenhetsfest for oss selv, og selv om det bare er for en liten stund forlenger den bare smerten. Den eneste måten å takle ukomfortable følelser er å møte de, og gå gjennom dem. Tillat deg å føle deg trist, og gå deretter videre, for å bygge selvtillit rundt evnene dine til å takle den ukomfortable følelsen.
- Usunne vaner om andre kommer av at vi sammenligner oss med andre. Vi tenker at de enten er under eller over oss. Vi tenker at de kan kontrollere hvordan vi føler oss, eller at vi kan kontrollere hvordan de oppfører seg, eller at vi skylder på dem for å holde oss tilbake, men egentlig er det vårt eget valg at det skjer. Du må akseptere at du er din egen person og sjef i eget liv, og at andre er separert fra deg. Den eneste du burde sammenligne deg med er den du var i går.
- Usunne vaner om verden. Innerst inne vil vi at verden skal være rettferdig. Vi vil gjerne tro at hvis vi gjør mange gode handlinger, vil gode ting skje med oss. Eller dersom vi takler mange dårlige stunder, vil vi få belønning på en eller annen måte. Til syvende og sist må du akseptere at verden ikke er rettferdig. Det kan være frigjørende. Det betyr ikke at du nødvendigvis vil bli belønnet for din godhet, men det betyr også at uansett hvor mye du har måtte lide så er du ikke dømt til at det skal fortsette. Verden fungerer ikke sånn! Verden din er hvordan du lager den, og før du kan forandre verden, må du tro at du kan det.
Alle disse dårlige vanene hindrer deg fra å være så mentalt sterk som du kan være.
Så hvilke mentale uvaner holder deg tilbake? Hvilket lite steg kan du ta i dag, akkurat her, akkurat nå?
Alt starter med et lite steg.
Lykke til!
Vil du lære mer om å være mentalt sterk? Kombinert med en treningsøkt?
Bli med på vårt webinar tirsdag 7. april kl 18.30! For mer info og påmelding, se arrangementet her!
Eller send en mail til mari@rawtrening.no
Hvor ofte, hvor lenge og hvor hardt bør du trene for å oppnå dine mål?
Sunn fornuft og vitenskapen forteller oss at det ikke finnes et enkelt svar på disse spørsmålene fordi det er så mange andre faktorer som må hensyntas i et treningsprogram.
Hva er målet ditt og forventningene dine? Er målet relatert til idrett eller er det vektnedgang, forbedret kondisjon eller styrke? Når skal målet oppnås? Hvor mye tid har du tilgjengelig til trening? Har du mye treningserfaring? Har du noen skader eller vondter? Hvor gammel er du?
Disse spørsmålene og mange andre, kan være viktige for å lage et bra treningsprogram.
Et treningsprogram som er for utfordrende kan øke skaderisikoen. Hvis det ikke er utfordrende nok, vil tilpasningene utebli og målene vil ikke oppnås. Den treningsmengden som optimal i en periode, kan være for mye eller for lite trening i en annen.
Treningen må tilpasses deg og din livssituasjon.
Treningstrender kommer og går. Den aller nyeste treningsmetoden fra Hollywood påstås å være mer effektiv enn den forrige. Noe som demonstrerer at det som er populært i treningsverden handler mer om markedsføring enn vitenskap.
Du behøver ikke følge den nyeste trenden for å komme i bedre form.
Uansett hva som er trendy nå for tiden bør du følge enkle treningsstrategier som er basert på vitenskapelige treningsprinsipper eller treningslover.
Følger du treningsprinsippene vil du oppnå langvarig treningssuksess.
Every science has for its basis, a system of principles as fixed and unalterable as those by which the universe is regulated and governed. Man cannot make principles; he can only discover them.’
Thomas Paine, Forfatter
Treningsprinsipper er overordnede retningslinjer som hjelper oss med å planlegge og kontrollere den langsiktige treningsutviklingen. Disse prinsippene ligger til grunn for all trening.
Mange har en liste med øvelser (ofte knebøy, benkpress og markløft) de mener er essensiell for å komme i bedre form. Men et treningsprogram blir ikke «bra» eller «dårlig» basert på hvilke øvelser det inkluderer. Dette er å fokusere på metoder fremfor prinsipper.
Derimot er hvert eneste treningsprogram avhengig av treningsprinsippene for å guide dens design, og hvert treningsprogram bør utnytte disse prinsippene for å effektivt forbedre helsen og prestasjonen vår.
Uansett om målet er hurtighet, utholdenhet, styrke, kraft, muskelmasse eller vektnedgang – må du ta hensyn til 5 prinsipper:
- Prinsippet om Spesifisitet
- Prinsippet om Progressiv Belastning
- Prinsippet om Kontinuitet og Reversibilitet
- Prinsippet om Variasjon
- Prinsippet om Individuell tilpasning
Disse fem vitenskapelige prinsippene danner rammeverket for å lage gode treningsprogrammer.
1. Prinsippet om Spesifisitet
Tilpasningene som skjer i kroppen og effekten vi får fra trening vil være spesifikt tilknyttet den måten vi trener på.
Disse treningstilpasningene er spesifikke for blant annet:
Energikravet til aktiviteten, type muskelbruk, muskelgruppene som er involvert, hastigheten på bevegelsen, bevegelsesutslaget, bevegelsesmønsteret, intensiteten og mengden.
Altså, du blir god på det du gjør.
|
PRINSIPPET OM SPESIFISITET |
|
| For lite |
For MYE |
| • Treningsmetoder som ikke passer til målet ditt. eks. vil bli vektløfter, men drar på mange lange løpeturer med rolig tempo
• Trener ikke de øvelsene du vil bli god på |
• Trener kun på det du vil bli god på
• Lite variasjon i treningen
|
2. Prinsippet om Progressiv Belastning
For at treningen skal fortsette å gi resultater må vi gradvis belaste kroppen mer enn den er vant til. Det er viktig at vi ikke øker belastningen for raskt, med dårlig teknikk og for lite hvile, dette kan øke skaderisikoen. Motsatt, ved for rolig belastningsøkning vil forbedringene være minimale eller ikke-eksisterende.
Vi kan øke treningsbelastningen på mange forskjellige måter:
Mer vekt, flere repetisjoner, flere sett, kortere pauser mellom sett og øvelser, større bevegelsesutslag, større vektarm, løft raskere, løft tregere, vanskeligere øvelser, flere øvelser, flere treningsøkter, kombinasjoner av disse
|
PRINSIPPET OM PROGRESSIV BELASTNING |
|
| For lite |
For MYE |
| • Har for lite treningsbelastning
• Øker aldri belastningen • Trener samme sett, reps, vekt hver uke |
• Hver økt skal være tøffere enn den forrige
• Trener til utmattelse for ofte • For høy treningsbelastning, ikke nok hvile |
3. Prinsippet om Kontinuitet og Reversibilitet
Hvis en slutter å trene eller reduserer treningsmengden betraktelig over en lengre periode, vil de positive fysiologiske tilpasningene du har tilegnet deg vil gradvis gå tapt og du vil ikke lenger være i stand til å opprettholde det samme prestasjonsnivået.
Treningsnivået ditt, sammen med varigheten uten trening/redusert treningsmengde er avgjør hvor stort prestasjonsfallet blir. Desto bedre trent du er, desto kortere tid før prestasjonsfallet skjer.
Hvis du slutter å trene, vil den oppnådde treningsfremgangen, over tid, returneres tilbake til utgangspunktet.
Dette understreker hvor viktig det er med kontinuitet i treningen og hvor viktig det er å unngå lange avbrudd i treningen.
|
PRINSIPPET OM KONTINUITET OG REVERSIBILITET |
|
| For lite |
For MYE |
| • For lang pause mellom treningsøktene | • For lite hvile mellom treningsøktene |
4. Prinsippet om Variasjon
Kroppen tilpasser seg stress raskt, derfor kan en liten forandring i treningsprogrammet være viktig for at langsiktig fremgang.
Variasjon i treningsvolum og/eller intensitet kan være veldig effektivt for å fortsette å ha progresjon på trening. Treningen kan varieres utallige måter. Det behøver ikke å være veldig store forandringer som finner sted:
forandringer i antall sett, antall reps, treningsintensitet, lengde på pauser, øvelsesutvalg, rekkefølgen på øvelsene, treningsfrekvens, hastigheten på bevegelsene, osv.
Ved å forandre noe i treningsprogrammet hver 4-8 uke, vil en ha nok tid til å utvikle de treningstilpasningene vi er ute etter, samtidig som vil får utviklet og forbedret teknikken i øvelsene i treningsprogrammet.
|
PRINSIPPET OM VARIASJON |
|
| For lite |
For MYE |
| • Samme øvelser, sett, reps, vekt, pauser hele tiden
• Trener konkurransespesifikt hele tiden |
• Øvelser som ikke passer til målet
• Øvelsesvarianter som ikke er belastende nok • Varierer for mye, ingen rød tråd |
5. Prinsippet om Individuell tilpasning
Vi er alle forskjellige og vil ikke få de samme resultatene selv om vi trener det samme programmet. Derfor vil de mest effektive treningsprogrammene være designet for å møte dine individuelle behov.
Treningsstatus, ernæringsbehov, tidligere skader, stress, søvn, biologisk aldrer, genetikk, kjønn og treningsprogrammet selv, kan spille en rolle for resultatene du får fra trening.
Vi må være klar over individuelle tilpasninger, og bør være klar for å variere og tilpasse treningen hvis responsen er begrenset.
|
PRINSIPPET OM INDIVIDUELL TILPASNING |
|
| For lite |
For MYE |
| • Samme treningsprogram som treningspartneren din
• Trener helt likt som «de beste» • Treningsprogrammer rett fra internett |
• Dårlig teknikk, fordi du er «spesiell»
• Tilpasser for mye, bryter med de andre treningsprinsippene • «Den treningsmetoden fungerer best for meg» |
Ingen treningsprogrammer er magiske.
Det spiller ingen rolle hvem som har lagd programmet eller hva det heter.
Et treningsprogram er kun like bra som dens prinsipper.
«As to methods, there may be a million and then some, but principles are few. The man who grasps principles can successfully select his own methods. The man who tries methods, ignoring principles, is sure to have trouble”
Harrington Emerson 1853 – 1931
Fra et osteopatisk ståsted så kunne jeg huke av på at Crohns og ulcerøs kolitt har en del felles symptomer, og disse har jeg reflektert litt rundt i ettertid. De var begge svært anspente i nakkemuskulaturen og mellom skulderbladene. De hadde typiske «låsninger» i ryggen, særlig i øvre nakke og mellom skulderbladene. De var svært anspente i mellomgulvet og pustet veldig høykostalt. De bar preg av en redusert sirkulasjon, spesielt i overgang nakke/rygg. Jeg tenkte der og da at dette er ganske vanlige symptomer og typiske ting som en osteopat kan hjelpe til med. Jeg har fulgt opp etter behov nå i ett års tid og en ting som jeg synes er veldig fascinerende er hvordan behandlingen har påvirket betennelsestilstanden i mage – og tarmsystemet deres til det bedre. De har begge to ført logg over antall aktive betennelsesperioder i løpet av dette året og de har begge to redusert antallet betraktelig.
Hvordan kan osteopati redusere betennelse i mage – tarmsystemet? Jo, som en direkte effekt så tror jeg ikke man kan si at man gjør det. Som en indirekte effekt, så tror jeg absolutt at man kan gjøre det!
Autonome nervesystemet viktig
En av nøklene til bedre resultater mener jeg er det autonome nervesystemet vårt. Kort fortalt er det autonome nervesystemet vårt det som styrer alle selvregulerende prosesser i kroppen. Alt som skjer «av seg selv» inni kroppen, uten at man tenker på det, det styres av det autonome nervesystemet. Det deles inn i to avdelinger: en avdeling som har til intensjon å øke produksjonen, øke tempoet, øke utskillelsen av diverse systemer. Det kalles for det sympatiske nervesystemet. Den andre avdelingen har til hensikt å bremse tempoet, dempe utskillelsen, roe ned diverse systemer. Det kalles det parasympatiske nervesystemet. Sammen jobber de kontinuerlig med å skape en så god intern balanse som mulig. Når man ser på anatomien av disse nervecellene og hvor de springer ut fra ryggsøylen, så springer det parasympatiske nervesystemet ut fra øverst i nakken og nederst i bekkenet. Det sympatiske nervesystemet springer ut fra midtre del av ryggsøylen, ca. mellom skulderbladene. Man kan tenke seg at spenninger og «låsninger» i disse områdene vil bidra til å forstyrre kroppens evne til å balansere de viktige systemene i kroppen.
Ved å behandle disse nøkkelområdene i kroppen til disse to pasientene, så har de ikke bare blitt smertefrie i rygg – og nakke, de har også redusert antall aktive inflammasjonsprosesser betydelig. Jeg tror at når kroppen, og spesielt ryggsøylen vår er i balanse, så tilrettelegger vi for at det autonome nervesystemet vårt skal fungere bedre. Resultatet av det vil over tid påvirke immunforsvaret vårt til det bedre. Dette vil over tid gjøre oss mere robuste og trolig føre til at kroppen bekjemper inflammasjonsprosesser på en bedre og mer effektiv måte.
Skaff hjelp!
Har du selv, eller kjenner du noen som har fått diagnosen IBS? Har du selv, eller kjenner noen som lever med Crohns, ulcerøs kolitt eller tilsvarende kroniske betennelsestilstander i mage – og tarmsystemet. Det er hjelp å få!
Book time her for en uforpliktende konsultasjon. Da kan vi se litt nærmere på hvordan vi sammen kan booste immunforsvaret ditt slik at mage – og tarmsystemet ditt får det bedre over tid. Du kan også lese om hva mer en osteopat kan hjelpe deg med her.
RAW Master Mind ledes av partner og mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre, som vil dele av sin gründer og leder erfaring – og ikke minst alle verktøy innenfor ledelse og psykologi!
Dette sier Cecilie selv om programmet:
Dette er prosessen jeg selv skulle ønske jeg hadde hatt når jeg startet for meg selv og skulle bygge et selskap. I denne gruppen skal du finne sylskarpe likesinnede som heier deg frem, og som bidrar med innsikt og utsikt. Min jobb blir å hjelpe hver deltaker å løse de problemstillingene de opplever i hverdagen som leder eller gründer. Det vil bli en god kombinasjon av prestasjonspsykologi og erfaringsbasert tilnærming. Jeg gleder meg til å bidra til at gruppa når sine mål, og ha ryggen deres i en hverdag som kan føles alene når man skal bygge en business eller lede et selskap.
Dette er for deg som:
–Er leder eller driver egen business
–Er villig til å gjøre jobben som skal til for å få ut potensialet ditt og selskapet du driver
–Ønsker en gruppe likesinnede mennesker som du kan sparre og utvikle deg med
–Ønsker å bli utfordret
–Ønsker en bredere verktøykasse innenfor alle deler av det å drive en business
–Ønsker å lære av andres suksess og feiling
–Er positiv og løsningsorientert, og vil dele med andre i samme situasjon
–Ønsker en skreddersydd, personlig oppfølging over tid
–Vil lære best practice
Dette får du ved påmelding:
- 1 års medlemskap av RAW mastermind (12 møter)
- 6 timer skreddersydde workshops basert på dine behov hver mnd. på Lysaker Brygge
- Totalt 72 timer med tett oppfølging i gruppe
- En bredere verktøykasse innenfor psykologi og ledelse basert på forskning
- Nettverk
- Pensum (totalt 3 bøker)
- Inspirasjon, motivasjon og handlekraft til å nå målene du har satt deg
- Personlig målplan
- Tilgang og oppfølging av Cecilie Y Myhre, som vil dele alle sine erfaringer med å nå sine mål både som gründer og mental trener
- Tilgang til FB gruppe med spennende artikler og jevnlige tips, råd og sparring
Hva koster det å være med?
For 72 timer med Master mind teamcoaching så koster programmet 4200 kr per mnd (inkl fakturagebyr)
Lunsj er inkludert på hver samling
Kurset går som undervisning og er derfor ikke mva pliktig.
Cecilie har skrevet mange spalter for flere av Norges største magasiner innen mental mestring og ledelse!
Mer om Cecilie:
–Over 10 års erfaring som gründer
–Medeier i RAW trening, eier av 2 selskaper
–Ba i Psykologi og Msc i Ledelse og relasjonscoaching
–Forfatter av Mental styrketrening utgitt av Aschehoug 2015
–Spaltist i VG helg, Hegnar Online og Ledernytt
–Grunnlegger av mentalstyrketrening.com
–Foredragsholder og konseptutvikler
–Mental trener for noen av Norges mektigste ledere og selskaper
–Mental trener for toppidrettsutøvere i internasjonal toppklasse deriblant landslag
–Bred erfaring med å levere workshops og undervisning innenfor temaer som ledelse, teamutvikling, entreprenørskap, stressmestring, time management, psykologi, beslutningstaking under press med mer.
Les referanser på Cecilie her!
Les presse artikler av Cecilie her!
Annen viktig informasjon:
For opptak og påmelding send e-post med søknad til Post@rawtrening.no
I søknaden er det fint om du skriver en tekst der du beskriver mer hvem du er, dine styrker, svakheter, og din motivasjon for å melde deg på RAW Master Mind. Legg gjerne ved CV.
Vi etterstreber å ta inn 5 personer fra ulike bransjer.
Søknadsfrist; 1/12
Oppstart: 15/1-2020 (resterende datoer klargjøres ila oktober 2019)
Har du spørsmål?
Ta kontakt idag for å sikre deg plass!
Bilder: Lars Erik Bakken og Pinterest
