Søvn og prestasjon

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer

ER DU BEVISST PÅ TIDEN OG ENERGIEN DIN?

Hva er viktig i livet ditt?

Hva gir deg energi?

Sørger du for å få nok kvalitetshvile?

Hva gjør deg stressa?

Ved å identifisere disse faktorene kan du få en mye bedre hverdag, som du nyter og som gjør deg lykkelig. Jo hardere du kjører deg, jo større blir behovet for hvile. Vi må sette grenser.

Tiden er dyrebar og tiden kommer aldri igjen. Hva ønsker du å gjøre med tiden din? Mange spør om hvordan du ønsker å leve livet ditt. Jeg spør heller om hvordan ønsker du å prioritere livet ditt(?), for alt er en prioritering.

Sett opp en oversikt over hvordan du ønsker å prioritere de 24 timene i døgnet.

Hvem og hva er viktig for deg?

Hva stjeler energi? Hva gir deg energi?

Luk ut de tingene som egentlig ikke er så viktige for deg.

 

GOD HELG!

-Mari Heksem Olsen

Hvor lang tid tar en skade?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer

Hemmeligheten bak å være mentalt sterk!

Mari Heksem Olsen jobber som mentaltrener og ledertrener i RAW Trening.

Mari Heksem Olsen jobber som mentaltrener og ledertrener i RAW Trening.

Har du noen gang klaget på sjefen din? Eller sett på vennene dine sitt liv og tenkt hvorfor fikk de bare hell i livet sitt? Du kan ikke noe for å tenke slik, ikke sant? Den måten å tenke på virker liten i ett øyeblikk, og kanskje får det deg til å føle deg litt bedre i et annet øyeblikk, men den måten å tenke på spiser opp din mentale styrke.

 

Det finnes 3 uvaner som gjør oss mindre effektive, og som stjeler av vår mentale styrke.

 

  1. Den første uvanen er usunne vaner om oss selv. Vi har for vane å synes synd på oss selv. Selv om det er ok å være lei seg når noe ille skjer, går selvmedlidenhet forbi det. Det er da du begynner å forsterke det negative. «Hvorfor må slike ting alltid skje med meg? Jeg burde ikke måtte håndtere dette». Den måten å tenke på holder deg fanget, gjør at du er fokusert på problemet og gjør at du ikke prøver å finne en løsning. Selv når du ikke kan finne en løsning, så kan du alltid ta et steg for å gjøre ditt eller andres liv bedre, men du kan ikke gjøre det hvis du er opptatt med å holde selvmedlidenhetsfest for deg selv.

 

  1. Den andre uvanen er usunne vaner om andre. Vi tenker at andre mennesker kan kontrollere oss, vi legger selvtilliten vår i andres hender og gir bort makten vår. Som voksne i et fritt land er det veldig få ting i livet du MÅ gjøre. Så når du sier, «Jeg må jobbe sent i dag», gir du bort makten din. Ja, kanskje blir det konsekvenser hvis du ikke jobber, men det er fortsatt et valg. Eller når du sier, «Svigermoren min gjør meg gal», gir du bort makten din. Kanskje er hun ikke den snilleste dama i verden, men det er opp til deg hvordan du responderer på det, fordi DU har kontrollen.

 

  1. Den tredje uvanen er usunne vaner om verden. Vi har en tendens til å tenke at verden skyller oss noe. Vi tenker at: «Dersom jeg bare legger ned nok jobb, så fortjener jeg suksess», men å forvente at suksess bare skal lande i fanget ditt vil bare føre til skuffelse.

 

Det er tøft å skulle legge bort våre dårlige mentale vaner, og de ulike tankene vi har, som vi har hatt med oss lenge. Det er imidlertid ingen grunn til å ikke gi de opp uvanene, fordi før eller senere vil det komme en tid i livet ditt hvor du vil trenge all din mentale styrke.

 

Så hvordan gjør du det?

 

Vi må bytte ut de usunne vanene med sunne.

 

  1. Usunne vaner om oss selv kommer stort sett fordi vi er ukomfortable med følelsene våre. Trist, sulten, sint er alle ukomfortable følelser. Vi skyver bort de ukomfortable følelsene og prøver å unngå de. Vi holder selvmedlidenhetsfest for oss selv, og selv om det bare er for en liten stund forlenger den bare smerten. Den eneste måten å takle ukomfortable følelser er å møte de, og gå gjennom dem. Tillat deg å føle deg trist, og gå deretter videre, for å bygge selvtillit rundt evnene dine til å takle den ukomfortable følelsen.

 

  1. Usunne vaner om andre kommer av at vi sammenligner oss med andre. Vi tenker at de enten er under eller over oss. Vi tenker at de kan kontrollere hvordan vi føler oss, eller at vi kan kontrollere hvordan de oppfører seg, eller at vi skylder på dem for å holde oss tilbake, men egentlig er det vårt eget valg at det skjer. Du må akseptere at du er din egen person og sjef i eget liv, og at andre er separert fra deg. Den eneste du burde sammenligne deg med er den du var i går.

 

 

  1. Usunne vaner om verden. Innerst inne vil vi at verden skal være rettferdig. Vi vil gjerne tro at hvis vi gjør mange gode handlinger, vil gode ting skje med oss. Eller dersom vi takler mange dårlige stunder, vil vi få belønning på en eller annen måte. Til syvende og sist må du akseptere at verden ikke er rettferdig. Det kan være frigjørende. Det betyr ikke at du nødvendigvis vil bli belønnet for din godhet, men det betyr også at uansett hvor mye du har måtte lide så er du ikke dømt til at det skal fortsette. Verden fungerer ikke sånn! Verden din er hvordan du lager den, og før du kan forandre verden, må du tro at du kan det.

 

 

Alle disse dårlige vanene hindrer deg fra å være så mentalt sterk som du kan være.

 

Så hvilke mentale uvaner holder deg tilbake? Hvilket lite steg kan du ta i dag, akkurat her, akkurat nå?

 

Alt starter med et lite steg.

 

Lykke til!


Vil du lære mer om å være mentalt sterk? Kombinert med en treningsøkt?

Bli med på vårt webinar tirsdag 7. april kl 18.30! For mer info og påmelding, se arrangementet her! 

Eller send en mail til mari@rawtrening.no

Treningsprinsippene ALLE bør følge!

Hvor ofte, hvor lenge og hvor hardt bør du trene for å oppnå dine mål?

Sunn fornuft og vitenskapen forteller oss at det ikke finnes et enkelt svar på disse spørsmålene fordi det er så mange andre faktorer som må hensyntas i et treningsprogram.

Hva er målet ditt og forventningene dine? Er målet relatert til idrett eller er det vektnedgang, forbedret kondisjon eller styrke? Når skal målet oppnås? Hvor mye tid har du tilgjengelig til trening? Har du mye treningserfaring? Har du noen skader eller vondter? Hvor gammel er du?

Disse spørsmålene og mange andre, kan være viktige for å lage et bra treningsprogram.

Et treningsprogram som er for utfordrende kan øke skaderisikoen. Hvis det ikke er utfordrende nok, vil tilpasningene utebli og målene vil ikke oppnås. Den treningsmengden som optimal i en periode, kan være for mye eller for lite trening i en annen.

Treningen må tilpasses deg og din livssituasjon.

Treningstrender kommer og går. Den aller nyeste treningsmetoden fra Hollywood påstås å være mer effektiv enn den forrige. Noe som demonstrerer at det som er populært i treningsverden handler mer om markedsføring enn vitenskap.

Du behøver ikke følge den nyeste trenden for å komme i bedre form.

Uansett hva som er trendy nå for tiden bør du følge enkle treningsstrategier som er basert på vitenskapelige treningsprinsipper eller treningslover.

Følger du treningsprinsippene vil du oppnå langvarig treningssuksess.

Every science has for its basis, a system of principles as fixed and unalterable as those by which the universe is regulated and governed. Man cannot make principles; he can only discover them.’

Thomas Paine, Forfatter

Treningsprinsipper er overordnede retningslinjer som hjelper oss med å planlegge og kontrollere den langsiktige treningsutviklingen. Disse prinsippene ligger til grunn for all trening.

Mange har en liste med øvelser (ofte knebøy, benkpress og markløft) de mener er essensiell for å komme i bedre form. Men et treningsprogram blir ikke «bra» eller «dårlig» basert på hvilke øvelser det inkluderer. Dette er å fokusere på metoder fremfor prinsipper.

Derimot er hvert eneste treningsprogram avhengig av treningsprinsippene for å guide dens design, og hvert treningsprogram bør utnytte disse prinsippene for å effektivt forbedre helsen og prestasjonen vår.

Uansett om målet er hurtighet, utholdenhet, styrke, kraft, muskelmasse eller vektnedgang – må du ta hensyn til 5 prinsipper:

  1. Prinsippet om Spesifisitet
  2. Prinsippet om Progressiv Belastning
  3. Prinsippet om Kontinuitet og Reversibilitet
  4. Prinsippet om Variasjon
  5. Prinsippet om Individuell tilpasning

Disse fem vitenskapelige prinsippene danner rammeverket for å lage gode treningsprogrammer.

1. Prinsippet om Spesifisitet

Tilpasningene som skjer i kroppen og effekten vi får fra trening vil være spesifikt tilknyttet den måten vi trener på.

Disse treningstilpasningene er spesifikke for blant annet:

Energikravet til aktiviteten, type muskelbruk, muskelgruppene som er involvert, hastigheten på bevegelsen, bevegelsesutslaget, bevegelsesmønsteret, intensiteten og mengden.

Altså, du blir god på det du gjør.

PRINSIPPET OM SPESIFISITET

For lite

For MYE

•       Treningsmetoder som ikke passer til målet ditt. eks. vil bli vektløfter, men drar på mange lange løpeturer med rolig tempo

•       Trener ikke de øvelsene du vil bli god på

•       Trener kun på det du vil bli god på

•       Lite variasjon i treningen

 

 

2. Prinsippet om Progressiv Belastning

For at treningen skal fortsette å gi resultater må vi gradvis belaste kroppen mer enn den er vant til. Det er viktig at vi ikke øker belastningen for raskt, med dårlig teknikk og for lite hvile, dette kan øke skaderisikoen. Motsatt, ved for rolig belastningsøkning vil forbedringene være minimale eller ikke-eksisterende.

Vi kan øke treningsbelastningen på mange forskjellige måter:

Mer vekt, flere repetisjoner, flere sett, kortere pauser mellom sett og øvelser, større bevegelsesutslag, større vektarm, løft raskere, løft tregere, vanskeligere øvelser, flere øvelser, flere treningsøkter, kombinasjoner av disse

PRINSIPPET OM PROGRESSIV BELASTNING

For lite

For MYE

•       Har for lite treningsbelastning

•       Øker aldri belastningen

•       Trener samme sett, reps, vekt hver uke

•       Hver økt skal være tøffere enn den forrige

•       Trener til utmattelse for ofte

•       For høy treningsbelastning, ikke nok hvile

 

3. Prinsippet om Kontinuitet og Reversibilitet

Hvis en slutter å trene eller reduserer treningsmengden betraktelig over en lengre periode, vil de positive fysiologiske tilpasningene du har tilegnet deg vil gradvis gå tapt og du vil ikke lenger være i stand til å opprettholde det samme prestasjonsnivået.

Treningsnivået ditt, sammen med varigheten uten trening/redusert treningsmengde er avgjør hvor stort prestasjonsfallet blir. Desto bedre trent du er, desto kortere tid før prestasjonsfallet skjer.

Hvis du slutter å trene, vil den oppnådde treningsfremgangen, over tid, returneres tilbake til utgangspunktet.

Dette understreker hvor viktig det er med kontinuitet i treningen og hvor viktig det er å unngå lange avbrudd i treningen.

PRINSIPPET OM KONTINUITET OG REVERSIBILITET

For lite

For MYE

•       For lang pause mellom treningsøktene •       For lite hvile mellom treningsøktene

4. Prinsippet om Variasjon

Kroppen tilpasser seg stress raskt, derfor kan en liten forandring i treningsprogrammet være viktig for at langsiktig fremgang.

Variasjon i treningsvolum og/eller intensitet kan være veldig effektivt for å fortsette å ha progresjon på trening. Treningen kan varieres utallige måter. Det behøver ikke å være veldig store forandringer som finner sted:

forandringer i antall sett, antall reps, treningsintensitet, lengde på pauser, øvelsesutvalg, rekkefølgen på øvelsene, treningsfrekvens, hastigheten på bevegelsene, osv.

Ved å forandre noe i treningsprogrammet hver 4-8 uke, vil en ha nok tid til å utvikle de treningstilpasningene vi er ute etter, samtidig som vil får utviklet og forbedret teknikken i øvelsene i treningsprogrammet.

PRINSIPPET OM VARIASJON

For lite

For MYE

•       Samme øvelser, sett, reps, vekt, pauser hele tiden

•       Trener konkurransespesifikt hele tiden

•       Øvelser som ikke passer til målet

•       Øvelsesvarianter som ikke er belastende nok

•       Varierer for mye, ingen rød tråd

5. Prinsippet om Individuell tilpasning

Vi er alle forskjellige og vil ikke få de samme resultatene selv om vi trener det samme programmet. Derfor vil de mest effektive treningsprogrammene være designet for å møte dine individuelle behov.

Treningsstatus, ernæringsbehov, tidligere skader, stress, søvn, biologisk aldrer, genetikk, kjønn og treningsprogrammet selv, kan spille en rolle for resultatene du får fra trening.

Vi må være klar over individuelle tilpasninger, og bør være klar for å variere og tilpasse treningen hvis responsen er begrenset.

PRINSIPPET OM INDIVIDUELL TILPASNING

For lite

For MYE

•       Samme treningsprogram som treningspartneren din

•       Trener helt likt som «de beste»

•       Treningsprogrammer rett fra internett

•       Dårlig teknikk, fordi du er «spesiell»

•       Tilpasser for mye, bryter med de andre treningsprinsippene

•       «Den treningsmetoden fungerer best for meg»

 

Ingen treningsprogrammer er magiske.

Det spiller ingen rolle hvem som har lagd programmet eller hva det heter.

Et treningsprogram er kun like bra som dens prinsipper.

«As to methods, there may be a million and then some, but principles are few. The man who grasps principles can successfully select his own methods. The man who tries methods, ignoring principles, is sure to have trouble”

Harrington Emerson 1853 – 1931

SLIK BLIR DU RÅERE I STAKING!

Staking er det raskeste “giret” i klassisk langrenn. Tradisjonelt sett har teknikken blitt mest brukt i lett terreng, men som følge av utviklingen innen teknikk og utstyr går både mosjonistene og spesielt eliten raskere på blanke ski, også i turrenn med mye stigning. Effektiv staking innebærer at man utnytter kroppsvekten gjennom å “falle” på stavene og skape fremdrift ved hjelp av de store muskelgruppene i ben, mage og rygg. For å bli bedre i staking bør man først og fremst stake mer! Men å stake effektivt stiller store krav til teknikk og ikke minst styrke, og derfor vil de fleste ha stort utbytte av å trene styrke rettet mot staking.

PS: Vi lanserer stake-spesifikk styrketrening på Lysaker Brygge med oppstart 8. Januar, for mer informasjon se; https://www.rawtrening.no/fysisk-trening/kurs-gruppetimer/utetrening/

Hvorfor trene styrke?

Styrketrening for langrennsløpere vil i hovedsak ha to funksjoner;

  • Forebygge mot skader
  • Øke prestasjonen 

Skadeforebyggende: Utholdenhetsidretter kjennetegnes ofte av repetitiv og monoton belastning over lengre tid, som igjen belaster både muskulatur, sener og skjelett. Styrketrening gjør disse vevene sterkere, og dette gjør oss mer motstandsdyktige mot skader. 

Prestasjonsfremmende: Studier har vist at tung styrketrening kan forbedre arbeidsøkonomien (bruker mindre energi per stavtak) ved staking på rulleski og i stakeergometer hos godt trente skiløpere (Østerås et al., 2002; Mikkola et al., 2007). Andre studier har vist at forbedring i maksimal styrke har resultert i økt tid til utmattelse (Hoff et al.,1999, 2002; Østerås et al., 2002). Det er også funnet en sterk sammenheng mellom overkroppsstyrke og prestasjon på rulleski og stakeergometer (Losnegard et al. (2011); Stöggl et al. (2007). I samsvar med dette ser man at eliteløperne har en høyere maksimal styrke enn de nest beste. Selv om ikke alle studier finner en forbedring i utholdenhetsprestasjon som følge av styrketrening, rapporteres det svært sjeldent om negative effekter.  

Mekanismer

Så hvordan kan tung styrketrening føre til økt prestasjon i utholdenhetsidretter?

Vi skal se nærmere på de mest rådende teoriene.

Fibertype-overgang: Musklene består av ulike fibertyper, hvorav type IIX fibrene er raske og lite utholdende, mens IIA fibrene er ganske raske og ganske utholdende. Tung styrketrening har vist å føre til fibertypeovergang fra type IIX til type IIA. En større andel type IIA fibre øker muskelens evne til å motstå tretthet og utholdenheten bedres!  

Økning i maksimal styrke: En økning i maksimal styrke resulterer i at man teoretisk sett ligger på en lavere prosentandel av sin maksimale styrke per stavtak noe som vil resultere i at vi bruker mindre energi enn tidligere ved samme hastighet/belastning.

Forbedring i Rate of Force Development: Rate of Force Development (RFD) er hvor raskt vi klarer å oppnå kraft. Når stavene treffer snøen, spennes musklene og blodtilførselen stenges. Etter at stavtaket er fullført, slapper musklene av, blodtilførselen åpnes opp igjen og musklene blir forsynt med oksygen og næringsstoffer. Økning i RFD fører til at vi oppnår kraft raskere, dermed får vi en lengre hvilefase som resulterer i at musklene får god tilførsel av oksygen og næringsstoffer. 

Hvordan bør styrketreningen foregå?

For å få best mulig effekt av styrketreningen, er det sentralt å involvere øvelser som styrker relevante muskler og imiterer stakebevegelsen. Bojsen & Møller et al (2010) fant at den brede ryggmuskelen, triceps, de rette magemusklene og brystmusklene var de mest aktive musklene under staking. Det finnes mange gode øvelser, men følgende øvelsene dekker de mest sentrale musklene som brukes ved staking; 

Nedtrekk eller pullups med overtak

 

Pushups

 

Fransk press med manualer eller stang

TRX Crunch i slynger 

Knebøyhopp

Belastning

NB: Hvis du har ingen eller lite erfaring med øvelsene, bør man starte på en belastning som tilsvarer at man kan utføre 12 repetisjoner med god teknikk. I tillegg bør man ha noen repetisjoner i reserve de første to øktene (du kunne klart 3-4 repetisjoner til). For å unngå betydelig økning i muskelmasse, anbefales det å gradvis bevege seg mot tyngre motstand og færre repetisjoner fremfor 12-15 repetisjoner til fullstendig utmattelse. Under følger et forslag til progresjon fra 12RM ned mot 6RM. 

Uke 1 og 2: 12RM*3 serier

Uke 3 og 4: 10RM*3 serier

Uke 5 og 6: 8RM*3 serier

Uke 7 og 8: 6RM*3-4 serier 

RM = Repetisjoner maksimum (Belastning som tilsvarer at du klarer å utføre x antall repetisjoner)

Hvis man trener totalt 3 ganger i løpet av en uke bør alle disse være utholdenhetsøkter, trener man mellom 3-5 økter per uke, kan 1-2 av disse øktene være styrketrening.

I sesong anbefales det å vedlikeholde styrken ved å gjennomføre én økt i uka.

NB: Ikke mist perspektiv!

Hvis målet er å gå raskere på ski må man ikke glemme at den viktigste treningen skjer i skisporet. Styrketrening er ment å supplementere utholdenhetstreningen, ikke erstatte. Husk å ta hensyn til utgangspunktet ditt. Hvis du er relativt sterk fra før av, har du kanskje mer å hente på å forbedre teknikken eller utholdenheten din. Lykke til! 

PS: Vi lanserer også skikurs, både klassisk og skøyting med oppstart 6. Januar, for mer informasjon se; https://www.rawtrening.no/fysisk-trening/kurs-gruppetimer/utetrening/

Kilder

Bojsen-Møller et al (2010). Muscle use during double poling evaluated by positron emission tomography. Journal of applied physiology, 109(6):1895-903

Aagard, P. & Andersen, J.L. (2010). Effects of strength training on endurance capacity in top-level endurance athletes. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 

Mikkola, J., Rusko, H. K., Nummela, A. T., Paavolainen, L. M., & Häkkinen, K. Concurrent endurance and explosive type strength training increases activation and fast force production of leg extensor muscles in endurance athletes. J Strength Cond Res 2007: 21: 613-620.

Østerås, H., Helgerud, J., & Hoff, J. Maximal strength-training effects on force-velocity and force-power relationships explain increases in aerobic performance in humans. Eur J Appl Physiol 2002: 88: 255-263.

Hoff, J., Helgerud, J., & Wisloff, U. Maximal strength training improves work economy in trained female cross-country skiers. Med Sci Sports Exerc 1999: 31: 870-877.

Losnegard, T., Mikkelsen, K., Rønnestad, B. R., Hallén, J., Rud, B., & Raastad, T. The effect of heavy strength training on muscle mass and physical performance in elite cross country skiers. Scand J Med Sci Sports 2011: 21: 389-401.

Stöggl, T., Lindinger, S., & Müller, E. Evaluation of an upper-body strength test for the crosscountry skiing sprint. Med Sci Sports Exerc 2007: 39: 1160-1169.

Skattebo, Ø., Hallén, J., Rønnestad, B., Losnegard, T. (2015). Upper body heavy strength training does not affect performance in junior female cross-country skiers. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 26, 1007-1016.

 

Topp formen mot høstens løp

For de som vil komme i gang med løpetreningen

Silja jobber som PT i Raw og har lang erfaring fra både langrenn og løping. Foto: Privat

Oppstart av løpetrening eller forberedelsene før løpet er avhengig av hvilken distanse du skal løpe, treningsgrunnlag og hvilket mål du har. Den korteste løypen er 3 km, og kan være et fint mål for dem som ønsker å komme i gang med kondisjonstrening. Starter du nå med å trene tre ganger i uken, vil du klare å fullføre med stil. Treningen trenger heller ikke å være ekstrem tung, moderat tempo og veksling mellom løp og rask gange i bakkene i 20-30 minutter gjør susen!

For de som ønsker å løpe en lengre tur eller deltar på 10km, 21km eller 42km.

Ønsker du å løpe lengre enn 30 min eller planlegger en av distansene på 10km, 21km eller 42km kreves det mer trening. Om du har trent jamt i sommer, og ønsker å prikke formen nettopp denne dagen, kan du være lurt å planlegge treningen. Variasjon i lengde og intensitet er sentralt, for å sikre verken for hard eller lett trening. Varigheten og intensiteten er også avhengig av hvor ofte du trener. Ved 10 km og 21 km er tre-fire økter per uke nok. En av øktene i uken bør være intervall med høy intensitet opp mot 25 min totalt varighet på dragene. Starter du nå med intervaller, kan du starte med 16 min totalt varighet og øke varigheten med 2-3 min hver uke fram til løpet. Andre økter er en moderat økt på 45-60min som avsluttes med fartsdrag. Tenker du å prøve deg på maraton, bør en ha dannet er bra treningsgrunnlag i løpet av sommeren og tåler å trene fem ganger i uken. Hold på ukentlig intervall, men flere av øktene kan gå på moderat intensitet og variere mellom 12-25 km. Pass på å få inn rolige langturer, som vare mellom 15-35 km. Siste uken før løpet er det viktig å samle overskudd. Trapp ned lengen på intervalldraga, kort ned på langturene og når du står på start skal det krible i beinene!

Forlag til intervaller – forutsett oppvarming og nedtrapping på 15-20 min.

  • 4×4 min med 2 min pause.
  • 6×3 min med 2 min pause.
  • 4×5 min med 2 min pause.
  • 1-2-3-4-4-3-2-1 med 2 min pause.
  • 6×4 min med 2 min pause.

Forslag til moderat trening – ved moderat trening skal du føle deg anstrengt og puster, men ikke stiv.

  • 10 min rolig jogg, deretter 20 min moderat tempo og avslutter med 5 stigningsdrag på 10-15 sek.
  • 45 min rolig jogg, inkl. 6 lystbetonte stigningsdrag på 10-15 sek.
Lytt til kroppen og legg inn stabiliserings- og mobilitetsøvelser

Uansett hvor godt du planlegger, oppstår dessverre skader og sykdom. Kjenner du på noe i ankler, kne eller hofte må du ta dette på alvor. Enkle stabiliseringsøvinger, små endringer i teknikk eller rett og slett en liten avlastningsperiode med alternativ trening kan gjøre susen og hindrer deg ikke i å delta på det planlagte løpet. Tips til øvelser som styrker og stabiliserer hoften ved løping ligg på instagram siden til Raw trening. Vil anbefale å legge dette inn som en del av trening i forkant eller etterkant av rolige turer. Høsten er tiden for forkjølelse, og kjenner du noe i halsen, må du ta det med ro et par dager. Trener du med det derimot, kan det ende i langvarig belastningsskade, avbrutt løp og psykisk nedtur.

Formtopping – prøve ut ny metode?

Den tradisjonelle metoden for formtopping er å opprettholde intensitet, men redusere varigheten på treninga med 40-60% 7-14 dager før konkurranse. Denne metoden er god og den funker. Ved høgskolen Innlandet avdeling Lillehammer har de testet ut en ny formtoppingsmetode, som gir enda bedre resultat. Den går ut på at man har fem hardøkter (intervalløkter) 20-30 min etterfulgt av fem rolige dager før konkurranse. Fem rolige dager innebærer minst 3 dager uten trening og 1-2 dager med lett løp + et par hurtighetsdrag. Opplegget er for viderekommende, og krever fokus på ernæring og restitusjon. Men kan det være det som skal til for ny pers?

Lykke til med treningen og håper på en gledefylt løpsopplevelse!

Ønsker du flere tips, veiledning eller lurer på noe, så kontakt meg gjerne på silja@rawtrening.no.

Optimale forberedelser før Oslo Maraton

Nøkkeløkter

De neste 3 ukene er det lurt å få gjennomført noen nøkkeløkter ukentlig, med andre ord økter som er spesifikke for den distansen du skal løpe. Disse går ofte på en intensitet i nærheten av konkurransefarten din, eller rundt den farten du har satt deg et mål om å holde på løpsdagen.

Maraton og halvmaraton

  • Langturen
    For de lengre distansene gjelder det å ha gjennomført noen langturer før konkurransedagen. Disse skal løpes i et rolig tempo, hvor du fint skal kunne føre en samtale med en løpepartner uten store anstrengelser. Det er fortsatt tid til 2-3 langturer, men spesielt for maraton er det lurt å kjøre siste skikkelige langtur senest 12 – 14 dager før løpet.

For maraton: 2 til 3 timer, eller rundt 25 – 35 km

For halvmaraton: 1 til 2 timer, eller rundt 15 – 20 km

  • Hurtig langkjøring/tempo-økt
    Hurtig langkjøringsøkter ligger periodevis i nærheten av konkurransefarten din, og har som hensikt å ikke bare forberede kroppen på å løpe lenge, men å løpe lenge med en litt høyere fart. Det er fint tid til 3 – 4 slike økter til før løpsdagen.

For maraton: 10 – 15 km sammenhengende i omtrent den farten du ønsker å holde i løpet. Forsøk å ikke løpe mye raskere enn dette – det skal ikke være en veldig hard økt, og helst skal du kunne ha løpt en god del lenger i samme tempo.

For halvmaraton:
som for maraton, men distansen bør være på nærmere 8 – 12 km, og farten helst litt under konkurransefart. De siste kilometerne kan gjerne gå i konkurransefarten, men også her bør du være forsiktig med å løpe på for høy intensitet.


10 for Grete

  • 1000m-intervaller i konkurransefart
    Etter en god oppvarming på 15 min løper du 1000m x 6-10 så nærme konkurransefart som du greier. Ta deg en god pause hvor du jogger lett i 1,5 – 3 min mellom hvert av dragene. Dette er en økt hvor du må jobbe på høye intensiteter, men det bør gå fint å fullføre alle intervallene i det tempoet du har bestemt deg for dersom du har satt deg et realistisk tidsmål.

         
Denne økten gjøres lettest på bane, men kan fint gjennomføres på vei dersom du løper en relativt flat runde.

OBS: om du ikke har fått løpt så mye som ønsket hittil, så begynn rolig med disse nøkkeløktene. Start f.eks. med en rolig langtur som ikke er mer enn 10km, eller med 1000m x 4 i stedet for 1000m x 10, og øk deretter gradvis og fornuftig herfra. Blir du skadet før løpet, så er dette helt klart verre enn å ikke ha fått gjennomført nok nøkkeløkter!

Væske- og næringsinntak
  • Tren på å innta væske og næring på de lange løpeturene dine de neste ukene. Magen kan respondere dårlig på noen typer sportsdrikker eller barer, og det er derfor lurt å finne ut hva som fungerer best for din mage før løpsdagen. Magen kan også trenes opp til å tåle bedre å absorbere næring samtidig som man løper, slik at man kan unngå magetrøbbel underveis i konkurransen.
  • For en 10km vil væske og næringsinntak ha mindre å si. I et halvmaraton er det derimot for de aller fleste nødvendig å innta væske og næring i løpet av konkurransen, og for fulldistansen er dette definitivt et must. Det finnes en drikkestasjon på omtrent hver 5. kilometer i Oslo Maraton sin trasé, og jeg vil anbefale å bruke hver av disse. Ta små slurker av gangen med god kontroll dersom du løper og drikker samtidig.


Veksle gjerne på mellom å drikke sportsdrikke og vann på stasjonene, og lettfordøyelig mat som banan kan også inntas dersom du vet at det fungerer for deg.


Prikk inn formen de siste dagene

I dagene/ukene før konkurransedagen ønsker man å maksimere restitusjonen slik at man møter opp på løpsdagen med så mye overskudd som mulig. Samtidig er det viktig å ikke roe for mye ned, slik at du opprettholder den fysiske kapasiteten du har bygget opp frem mot løpet. Det er dette som er målet med formtoppingen!

  • Du bør redusere treningsbelastningen fra og med 7 – 14 dager før konkurransen, men frem til det trener du som normalt. For maraton og halvmaraton kan det lønne seg å starte nærmere 14 dager, for 10km kan det holde å starte formtoppingen 7 – 10 dager før løpet.
  • Behold treningsfrekvensen og -intensiteten, reduser varigheten på øktene.
    Stort sett skal du prøve å holde antall økter i uka på det samme som du har pleid, og intensiteten på hver økt bør også forbli uendret. Varigheten på øktene bør derimot reduseres. Reduksjoner på ca. 50 – 60 % i treningsvarighet fordelt jevnt utover alle løpeøktene dine er en generell anbefaling.

    Eksempel
    : dersom du ukentlig løper en hurtig langkjøring på 14km, en rolig langtur på 3 timer, og intervaller på 5min x 6, så beholder du alle øktene og intensiteten. Siste 7 – 14 dagene avslutter du derimot den hurtige langkjøringen på 6 – 7 km, langturen etter 1 – 1,5 time, og på intervalløkten løper du 5min x 3.
  • Den siste økten din med høy intensitet bør være ca. 3 – 5 dager før løpet. Det vil si at det kan lønne seg å løpe en intervallbasert økt i konkurransefart, og gjerne litt raskere, på den siste tirsdagen før løpet. Men husk – varigheten på denne økten skal være tydelig redusert, slik at du har mye mer å gi når du avslutter økten!

Følger du disse rådene kommer du forhåpentligvis til å møte opp på løpsdagen veldig godt forberedt, og med et energioverskudd som du virkelig kan dra nytte av under løpet. Noen siste råd før startskuddet går: smil underveis, nyt turen, og løp fort! Masse lykke til med treningen de siste 4 ukene, og ha det gøy på løpsdagen!

RAW Trening gjennomfører fysiske tester av maksimalt oksygenopptak, melkesyreterskel, m.m. Måling av maksimalt oksygenopptak og terskelfart er svært relevante tester for både maraton, halvmaraton og 10km. Ønsker du derfor å måle utgangspunktet ditt før Oslo Maraton, og få en individualisert analyse + tips for hvordan du bør legge opp treningen de neste ukene, ta kontakt med Espen på espen@rawtrening.no
Se også
www.rawtrening.no/idrett/testing/

Fysiologisk testing – ikke bare for toppidrettsutøveren

 

Hvorfor teste deg?

Motivasjon
Gjennomfører du en fysiologisk test vil du få en konkret tilbakemelding på hvor god form du er i, ofte også sammenliknet med gjennomsnittsverdien for aldersgruppen din. Får du et resultat som tilsier at du er i veldig god form, bra! Da vet du at treningen du gjør uke etter uke har hatt en effekt. Får du et resultat som tilsier at du er i dårligere form enn du ønsket, bra! Da har du det beste utgangspunktet, og det kan være en motiverende kick start for å trene enda bedre fremover.

Maksimalt oksygenopptak er en av de sterkeste predikatorene for helsen din

Det maksimale oksygenopptaket vårt er i aller størst grad bestemt av hjertets kapasitet til å pumpe blod til resten av kroppen. Et sunt og sterkt hjerte vil derfor ofte bli fulgt av et høyt maksimalt oksygenopptak. Risikoen for å få hjerteinfarkt eller utvikle risikofylte livsstilssykdommer som type 2 diabetes og overvekt reduseres betraktelig i takt med at man øker sitt maksimale oksygenopptak. Vi måler ditt maksimale oksygenopptak hos RAW, og du får oppgitt din biologiske alder samt en vurdering på hvordan du ligger an i forhold til gjennomsnittspersonen.

Få et mål på om treningen har fungert

De fleste tester er ofte klart mest verdifulle om det også kjøres en ny test en gitt tidsperiode etter første test. Si du skal trene sammen med en av RAW sine dyktige PT’er i en periode på 10 uker. Tester du deg før og etter dette får du et helt klart bevis på om det du gjør fungerer for deg!

Hvilke tester kan du ta hos RAW?

Maksimalt oksygenopptak og makspuls: testing av ditt maksimale oksygenopptak og makspulsen din foregår som en test 4 – 12 minutters test med gange/løping på tredemølle.

Laktatprofil løping: laktatprofil er en test hvor du finner din melkesyreterskel og hvilken fart og puls dette tilsvarer. Dette er et nyttig verktøy for å styre intensiteten i treningen din.

Powerprofil: testing av dine individuelle eksplosive egenskaper i beina, for å se hva som kan gjøres for å få deg til å bl.a. løpe hurtigere eller hoppe høyere.

Maksimal styrke: testing av den maksimale vekten du greier å løfte i en gitt øvelse, som f.eks. knebøy eller benkpress.

Mobilitetsanalyse: en test av mobiliteten din i diverse bevegelsesmønstre, for å kartlegge eventuelle skaderisikoer eller forbedringspotensialer.

Ønsker du å teste deg? Send en mail til post@rawtrening.no !

Les mer om testing her: https://www.rawtrening.no/idrett/testing/
NTNU om maksimalt oksygenopptak og helse: https://www.ntnu.no/cerg/kondisjonstallene

Birkebeinerrennet 2019 – Hvordan bør jeg legge opp treningen fremover?

Del 1

Noen har kanskje som mål å gjennomføre birken, mens andre vil ta merket eller vinne klassen sin. Uavhengig av ditt mål, vil nok de fleste ha en god opplevelse. Og hvordan skaper man det? Man kan selvfølgelig snakke om vær og løypeforhold, men dette får man ikke kontrollert. Treningen derimot kan man gjøre noe med. Og en ting er sikkert. Birkebeinerrennet er beinhardt med mange motbakker, men forbereder man seg godt kan turen over fjellet skape mestringsfølelse og gi en god naturopplevelse!

Hvordanbør man legge opp treningen frem mot Birkebeinerrennet for å stille best mulig forberedt når startskuddet går 16. Mars? Det er mange ulike måter å gjøre det på, og dette er kun generelle retningslinjer. Hvordan du bør trene vil blant annet avhenge av treningsstatus, ambisjonsnivå og hvor mye tid du ønsker å legge ned.

Birkebeinerrennet har en lang konkurransetid hvor den gjennomsnittlige mosjonisten kan havne et sted mellom 3t og 30min og 5 timer. Det stiller store krav til spesielt utholdenhet, men også styrke.

Intensitetsstyring

Pulsklokke kan ofte være et fint verktøy til å styre intensitet, men siden pulsen kan variere stort basert på dagsformen bør man ikke styre øktene slavisk etter puls. Man kan også styre intensiteten basert på opplevd anstrengelse og det er da normalt å dele sonene opp i lett, passe og hardt. Noen dager kommer man ikke ordentlig opp i puls, og istedenfor å presse alt du har som medfører masse melkesyre og dermed lengre restitusjonstid, kan det være mer hensiktsmessig å styre intensiteten etter følelsen.

En kombinasjon av trening med lav, middels og høy intensitet.

Generelt kan man si at jo færre økter du trener, jo hardere kan du tillate deg å trene da kroppen vil ha god tid til restituere seg. Antall hardøkter (middels og høy intensitet) bør være 2-3 i løpet av en uke uavhengig av om du trener 3 eller 6 ganger. For en utrent person vil man oppleve fremgang med 1 hardøkt i uken også, men etterhvert vil det bli nødvendig å øke til 2 eller 3 for å skape ytterligere fremgang.

Hvis du trener 2 ganger i uka og målet er å komme i mål kan den første økta være en intervalløkt med enten middels eller høy intensitet. Ved middels intensitet puster man godt, men ligger under melkesyre grensa. Du skal altså ikke gå deg stiv. Dette kalles også ofte “terskeltrening”. Middels intensitet er ifølge Olympiatoppen sin intensitetsskala mellom 82-87% av maksimal hjertefrekvens. En slik økt kan typisk gjennomføres som 8min*4 med 2min pause mellom hvert drag eller man kan jobbe sammenhengende i 30-60min. Disse øktene passer utmerket til å jobbe med teknikken og øke melkesyregrensa ved å gå kontrollert.

Under høy intensitet puster man svært tungt og kan kjenne at man stivner litt mot slutten av dragene. Dette tilsvarer en puls på mellom 87-95% av maksimal hjertefrekvens. En typisk økt i denne sonen kan for eksempel være 4*4min eller 6*3min med 2-3 minutters pause mellom hvert drag. Trening i denne sonen har vist seg å være svært effektivt for å øke det maksimale oksygenopptaket som regnes som en av de viktigste egenskapene for utholdenhetsprestasjon.

Den andre økta kan være en rolig langtur på 2-4 timer. Man skal kunne snakke i hele setninger og det skal oppleves som lett. Hvis du bruker pulsklokke vil dette være mellom 62-82% av maksimal hjertefrekvens. Rolige langturer er viktig for at muskulaturen skal bli vant til å jobbe over lengre tid. Man blir også mest sannsynlig dyktigere på å forbrenne fett og du vil dermed kunne spare karbohydratlagrene og være piggere mot slutten av rennet.

Er du veldig motivert og føler deg pigg kan du også bruke denne langturen til å gå halvhardt i 2-3 timer. Dette blir enda mer konkurransespesifikt!

 

Under følger eksempler på to ukesplaner, en for mosjonisten og en for supermosjonisten.

Eksempel på ukesplan for deg som ønsker å trene 3 økter i uka

Mandag: Styrketrening

Tirsdag: Terskeløkt med middelsintensitet. 40min sammenhengende eller 8min*4, 2min pause.

Onsdag: Hvile

Torsdag: Intervalløkt med høyintensitet: 5*4min, 3min pause eller 6*3min, 2min pause.

Fredag: Hvile

Lørdag: Langtur med roligintensitet på 2-4 timer.

Søndag: Hvile

 

Eksempel på ukesplan for deg som ønsker å trene 5 økter i uka

Mandag: Terskeløkt med middelsintensitet. 50-70min kontinuerlig eller 8min*6, 1-2min pause.

Tirsdag: Langtur med roligintensitet på 1,5-2 timer.

Onsdag: Hvile

Torsdag: Intervalløkt med høyintensitet: 6*4min, 2min pause.

Fredag: Styrketrening

Lørdag: Langtur med roligintensitet på 2-4 timer.

Søndag: Hvile

 

Spesifikt terreng

For å få det mest mulig spesifikt, oppsøk terreng som ligner på løypeprofilen til Birkebeinerrennet, altså lange, slake sammenhengende motbakker og lengre flate partier.

Styrketrening

Jeg vil anbefale alle å gjennomføre en til to styrkeøkter i uka uavhengig av målet ditt. Styrketrening er kanskje det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for skader, og det å unngå skader er avgjørende for å få trent regelmessig. I tillegg er styrke viktig for å kunne skape høy fart og stå imot kroppsvekten i staking. Forslag til øvelser som vil styrke hele kroppen: Markløft, knebøy eller utfall, pushups eller benkpress, sittende nedtrekk eller chins og stabiliseringsøvelser for mage og rygg til slutt.

 

Neste innlegg: Siste 3 ukene inn mot birkebeinerrennet

Neste innlegg vil ta for seg hvordan man kan trene de tre siste ukene før birkebeinerrennet for å stå på startstreken 16. Mars 2019 med masse overskudd i kroppen. Lykke til med treningen og følg med videre!


SKIKURS 2019

I vinter setter Stian opp hele 2 skikurs! Ett for deg som har gått litt på ski før, men ønsker å bli bedre, og ett for deg som har gått mye og nå ønsker å kunne gå mer økonomisk!

Les mer om de ulike kursene, tid og pris her!