Push-ups Del 1: Øvelsen damer ikke klarer??

Push-ups er i mine øyne en fantastisk øvelse. En øvelse jeg er innom flere varianter av i løpet av en treningsuke. Det er også den øvelsen jeg ofte hører at jenter/damer ikke får til. Og er det noe som motiverer meg som personlig trener, så er det å kunne lære bort noe så mennesker overrasker seg selv! 

Derfor vil jeg skrive om denne øvelsen i 3 innlegg fremover. Der tar jeg for meg viktige faktorer å tenke på om du ønsker å mestre push-ups bedre enn du gjør nå.

Flytt fokuset

Det jeg ofte hører fra kunder, er at denne øvelsen kommer jeg aldri til å klare fordi jeg er så svak i armene. I en push-up jobber vi med veldig mye mer enn bare armer. Dermed er det første vi må gjøre å flytte fokuset vårt fra at vi er svake i armene og over til større deler av kroppen.

I en push-up er det hovedsaklig brystmuskulaturen som jobber sammen med fremre del av skulder, baksiden av overarmene og det settes krav til kjernemuskulaturen for at vi skal kunne holde kroppen vår oppe.

Vi kan se på push-ups som en bevegelig planke, og derfor er det nå i første omgang øvelsen planke vi skal fokusere på som steg nr. 1. 

Hvordan skal en planke se ut?

I en planke skal du stå med kroppen i en rett posisjon, og man må klare å holde denne rette posisjonen over en viss tid uten at kroppen endrer seg. Skal vi klare å jobbe en push-up der vi senker oss ned og presser oss opp igjen, så er det helt vesentlig at vi har kontroll på denne plankeposisjonen først. 

Under ser du 3 bilder. Det første er av hvordan kroppen skal se ut i en planke, de to neste bildene er «typiske» uheldige måter å jobbe en planke på. Der kan du først se at hofta henger ned mot gulvet. Og på neste kan du se at jeg svaier veldig i ryggen og rumpa stikker opp mot taket.

Vet du ikke selv hvordan kroppen din ser ut i en planke, og ikke har noen til å observere deg. Da er det beste verktøyet du har mobilen din. Frem med mobilen, og film deg selv når du tar en planke. Da blir du bevisst på utgangspunktet ditt og også hva du ma ha fokus på under øvelsen. Film også øvelsen når du prøver å stå der i ca. 40 sekunder, og se om posisjonen din endrer seg underveis.

For å klare å holde denne rette planken må vi stramme magen, stramme rumpa og stramme fremside lår. Og når vi tar dette videre til push-ups, så må vi mestre å kunne holde kontakten med disse musklene når vi er i bevegelse.

Plassering av hender og føtter

Siden jeg i utgangspunktet skriver om push-ups så beskriver jeg også planken i en startposisjon til push-ups med strake armer. 

Armene skal være plassert på linje med skuldrene, og du kan plassere hendene litt bedere enn skulderbreddes avstand. Det du da skal se etter, er at ikke hendene er plassert fremfor deg.

Beina og føttene våre er faktisk et verktøy til å gjøre både planke og pushups mer eller mindre utfordrende. Står vi smalt med beina blir øvelsen mer utfordrende, og står vi bredere gjør vi den lettere og mer stabil. Når du mestrer planken godt med bred plassering av føttene, kan du plassere de litt og litt smalere for å gi deg og kroppen gradvis større utfordring. 

Sett treningen i system

Nå vet vi hvordan en planke skal se ut. Neste steg blir å finne ut hvor god kontroll man har i øvelsen. Det kan du gjøre i en treningsøkt, eller du kan gjøre det på stuegulvet hjemme.

Første gang kan du teste å stå i plankeposisjon i 30 sekunder 3 ganger med litt pause mellom.

Har du kontroll på dette kan du nå begynne å øke antall sekunder du skal stå i planke. F.eks. 40 sekunder 3 ganger.

Deretter kan du øke antall sett. Jobb 40 sek 5 ganger.

Når du kjenner at du har god kontroll og mestrer øvelsen, handler det om å gi kroppen litt mer utfordring og litt mer å jobbe med hele tiden. Da blir du sterkere og sterkere i den øvelsen du fokuserer på.

Husk også at det ikke bare handler om å stå i flere sekunder for hver gang, men at du kan leke deg med beinposisjon, og også teste å stå på et bein og bytte halvveis i jobbetiden.

Så sett i gang å øve på planken, så er du klar til å ta fatt på Push-ups: Del 2 når den kommer!

Ønsker du hjelp til å komme i gang med trening eller nå nye treningsmål, ta kontakt på silje@rawtrening.no så tar vi en prøvetime.

Besøk gjerne instagramkontoen min for mer treningsinspirasjon! Du finner den HER!

Silje

Hvordan trene for å forebygge skader?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Skader er generelt sett det største hindret vårt i vår utvikling og evne til å prestere. Forebygging av skader ved hjelp av kartlegging og tilrettelegging av trening, søvn, hvile, kosthold og belastningsstyring kan være skille mellom 1 år med optimal trening og utvikling, og 1 år med opptrening, motivasjonsknekk og kanskje tidlig karriereslutt.
I en serie på flere innlegg vil det belyses hvor lang tid forskjellige skader tar og hva vi kan gjøre for å forebygge dette.
Fjerde innlegg er ment som en pekepinn på hva trening som har til formål å virke skadeforebyggende bør inneholde. Les mer

Lar motivasjonen vente på seg? Slik skaper du den!

Er du en som venter på at treningsmotivasjonen skal komme å hilse på, så kan det være du må vente lenge. Motivasjon er ikke noe som bare dukker opp av seg selv og det er helt naturlig at motivasjonen svinger litt med jevne mellomrom. Det er derfor viktig å ha en plan for hva akkurat du skal gjøre i perioder der motivasjonen ikke er helt der du ønsker.

Lag deg en plan

En plan kan sees på som en form for oppskrift som du kan følge både for å skape motivasjon, men også styrke den i perioder der den er lav.

Motivasjon er en form for drivkraft, og det som driver oss er noe som gir mening for oss på en eller annen måte. Derfor er det lurt å starte med å finne ut hva som gir mening for deg. Denne planen kan knyttes opp til motivasjon på de fleste områder i livet, men i dag kan vi bruke treningsmotivasjon som et eksempel.

Finne ditt hvorfor

Det første du kan starte med er å finne ut ditt hvorfor. Ta frem penn og papir og svar på spørsmålene under:  

Hvorfor er det å trene viktig for deg?

Hva vil det bety for deg å komme i en bedre form?

Hva vil endre seg til det positive om du får denne endringen på plass?

Her har du svart på hvitt hvorfor det å trene gir mening for deg. Det du skriver ned her kan du ta frem å lese som en påminnelse til de dagene det kjennes ekstra tungt å komme seg på trening. 

Sett deg et mål

Videre i planen er det nyttig å sette seg et mål basert på det du har svart over. Ved å sette deg et mål skal du også finne ut av hvordan og hva som skal til for å nå målet ditt. 

La oss si at målet er å trene 2 ganger i uken. Hvordan skal du legge opp uken for å få til det?

Frem med penn og papir igjen, for her er noen viktige spørsmål å svare på for å legge en robust plan som du gjennomfører:

Hvilken treningsform liker du?

Det finnes mange forskjellige måter å trene på, og det viktige her er at du velger det du liker best.

  • Skal du trene hjemme eller på senter?
  • Skal du trene på egenhånd eller på gruppetimer?
  • Skal du få hjelp av en PT som gir deg en trygghet på det som gjennomføres og som følger deg opp?
  • Hva tror du skal til for at du skal trives med trening over tid?

Velg det du har mest mulig tro på at du kommer til å gjennomføre, og husk at den beste treningen er den treningen du gjennomfører!

Hvilke endringer i kalenderen må til for at du får inn to økter i uken?

Om du går fra 0 til 2 treningsøkter i kalenderen og mangel på tid er en faktor for at du tidligere ikke har trent, så vil det her kreves at man må prioritere litt annerledes enn tidligere. Noe må kanskje velges bort, og det er nyttig å forberede seg på det før du setter i gang.

Hva gjør du på de dagene der motivasjonen ikke er på topp?

Ja, disse dagene vil komme. Selv for de som jobber med trening vil det være dager og perioder der motivasjonen er ganske laber. For å være i forkant på disse dagene handler det om å kjenne igjen noen tegn som forteller deg at i dag må jeg finne frem mitt hvorfor. Ditt hvorfor er det som er viktig for deg, og ved å trekke frem dette blir du råere på å velge treningsøkta fremfor noe annet som frister i øyeblikket.

Evaluer og juster

Siste viktige punkt i planen er å sjekke av. Vi må evaluere for å finne ut av om vi er i rute med det målet vi har satt oss. I starten er det lurt å sjekke av ofte, og gjerne ta en oppsummering i slutten av treningsuka der du også kan planlegge neste.

Nådde du målet om antall økter? Om svaret er nei, still deg selv spørsmålet om hvorfor det ikke gikk som planlagt. Og hvilke endringer du kan gjøre til neste uke som gjør at du når målet ditt?

Juster så planen og ta fatt på ny treningsuke!

Ønsker du hjelp til å komme i gang med trening eller å øke motivasjonen, ta kontakt på silje@rawtrening.no for 1 gratis prøvetime!

Silje

Instagram

Hvor lang tid tar en skade?

Dette er en serie på flere innlegg, om skader og hvordan unngå dette.

Les mer

Trening for gravide

Hvem skal være fysisk aktiv under graviditet?

Disse retningslinjene er beregnet på kvinner som ikke har kontraindikasjoner som vil forhindre dem i å delta i fysisk aktivitet. Kvinner med absolutte kontraindikasjoner kan fortsette de vanlige aktivitetene i dagliglivet, men bør ikke delta i mer anstrengende trening. Kvinner med relative kontraindikasjoner bør diskutere fordeler og ulemper ved fysisk aktivitet med moderat til kraftig intensitet med sin fødselslege.

Les mer

10 fundamenter for en god løper

10 ting å huske på når man ønsker å løpe, for bedre måloppnåelse og mer glede.

 

1. Hver løper har spesifikke individuelle evner.

Hver løper har unike styrker og svakheter.

For eksempel vil oksygenopptaket ditt og evnen til å øke det være 25-50% bestemt av gener.
Så sammenlign deg selv med kun deg selv, tren på å styrke svakheter og hent frem dine styrker.

2. Fokus for en løper må være positiv.

Ikke hold fast ved det negative, prøv heller finne noe positivt i alle treningsøkter.

Slike ting kan være at du møtte opp, gjennomførte økta, lærte mer mtp intensitetsstyring eller hadde en god oppvarming. 

3. Forvent oppturer og nedturer; noen dager er bedre enn andre.

Selv de beste i verden har noen dager med dårligere prestasjoner og “ute av form”. 

Vanligvis jo lenger løpeavstanden er, desto mindre ønskelig er det å løpe et løp når du ikke føler deg bra.Føler du deg usikker, litt småsyk eller ikke helt i form; reduser treningen og øk hvile.

4. Vær fleksibel i trening for å tillate det uventede.

Svært få av oss er toppidrettsutøvere som får godt betalt for å trene. Jobb, familie, vær og andre ting vil ha en påvirkning på både dagsform men også mulighetene til å gjennomføre trening.

5. Sett deg delmål.

Disse målene baner vei for langsiktige mål. Langsiktige mål er viktige å ha, men det kan ta flere år å oppnå, så det er avgjørende å ha noen mindre og mer oppnåelige mål underveis. Sett deg mål for løpeturen, for uka og for måneden, så vil du kunne oftere føle fremgang og mestringsevne.

6. Trening skal være givende.

Det er ikke alltid like gøy, men det skal alltid være givende. 

Noen ganger føles kanskje ikke en bestemt trening så bra, men hvis du forstår hensikten med hver trening, er det mer sannsynlig at du vil forstå at det gjøres fremskritt – og det er absolutt givende.

7. Spis og sov godt.

Hvile og god næring er deler av trening, ikke ting som gjøres utenom trening.

8. Ikke løp når du er syk eller skadet.

Å ikke følge denne loven fører ofte til et mer langvarig tilbakeslag enn hvis du hadde tatt noen dager å komme deg etter en sykdom eller skade. Bedre miste 30% av en måned enn 30% av et halvt år.

9. Kroniske helseproblemer bør sjekkes av en profesjonell.

Å føle seg under par nå og da er ikke en stor sak, men opplever du gjentagende problemer, ofte sliten eller samme vondter over tid så anbefales at du konsulterer en profesjonell.

10. Et godt løp er aldri flaks.

Noen ganger er et dårlig løp uflaks, men hvis du løper et flott løp, er det fordi du er i stand til å gjøre det.

 

 

Minn deg selv på disse 10 punktene i løpet av trenings- og konkurranseprosessen.

Å få til en balansert trening, ha et positivt syn og sette gode mål vil hjelpe deg langt på vei til personlig suksess og glede.

 

Robin 🙂

 

robin@rawtrening.no

 

9 spørsmål for deg som skal løpe

Før løpeturen

Hvorfor løper jeg?

Det er mye godt vi som løper kan få ut av en løpetur; innvendig ro, mindre stress, følelse av en skikkelig hardøkt, stor mengde forbrente kalorier, bedre løpeteknikk eller rett og slett en time med veldig mindful tilværelse.
Uansett hvorfor du løper er det viktig å ha stilt deg dette spørsmålet; hvorfor løper jeg?
Din grunn, og din indre motivasjon til løpetur, er hva som kommer til å gjøre deg til en løper over tid, og det er over tid de gode resultatene kommer.
Slankere, raskere, mindre tid på 10km, bedre utholdenhet til fotballen, økt tåleevne til stress.. Dette tar tid å komme i mål til, og ditt hvorfor er det som vil føre deg dit.

Les mer

Løpeplan for 21km

Om du som løper følger planer for enten 10 km eller maraton vil du uten tvil være godt forberedt for et halvmaraton, men som med alt annet i trening både vil det være mulig og anbefales det å tilspisse treningen til målet så godt det lar seg gjøre.

Sammenlignet med plan for 10 km vil du løpe på en litt roligere fart, og elite løpere løper typisk halvmaraton på terskelfart.

En stor fordel med halvmaraton sammenlignet med maraton er at med godt kosthold vil kroppen klare holde på nok energi/glykogen for hele løpet, så du ikke trenger tenke på inntak av energi annet enn væske. Som med løping på konkurransefart bør det også trenes på å innta væske under løping så du stiller bedre forberedt til selve konkurransen.

 

Rolig tur 

  • Pratetempo, puste-med-nesa-tempo, 65-78% av makspuls.

Drag

  • Drag er 15-20 sek lett fartsøkning med full hvile/gåing i ca 45 sek etter.

Langtur

  • Pratetempo, puste-med-nesa-tempo, 65-78% av makspuls.
  • Ca 30% av ukentlig volum

Hurtig langtur

  • 15-20 sekunder/km raskere enn rolig tur.

Fart

  • Korte intervaller med lange pauser
  • Fokus på fart og løpskvalitet, ikke alt du kan
  • Løpes på ca 1500m-konkurranse fart slik du er nå
  • Småjogger tilsvarende distanse som pause
  • Maks 5% av ukentlig volum

Hard-intervaller

  • Fart du kan holde 10-15 min
  • VO2-intervaller gjort harde 

Terskel-intervaller

  • Fart du kan holde 60 min
  • Øve på eliminere laktatnivå
  • Øker utholdenhet
  • 5 min arbeid, 1 min pause
  • <10% of weekly mileage

VO2-intervaller

  • Mest mulig utbytte med minst mulig arbeid
  • Skal utvikle aerobisk utholdenhet (VO2max)
  • Halvparten av distansen småjogges i pause
  • Maks 8% av ukentlig volum

Annen trening

  • Ved styrketrening eller annen trening som er utmattende, legg det etter løpingen eller ha flere timer mellomrom for å unngå redusert løpsøkonomi.
  • Ekstra økt legges gjerne mellom kvalitetsøktene som aktiv restitusjon

Fase 1

Fase 1 Kvalitetsøkt 1 Kvalitetsøkt 2 Kvalitetsøkt 3 Ekstra
Uke 

1

Rolig langtur

40-60 min

Rolig 20 min

8 drag

Rolig 20 min

Rolig 20 min

8 drag

Rolig 10 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

2

Rolig langtur

40-60 min

Rolig 30 min

8 drag

Rolig 10 min

Rolig 20 min

8 drag

Rolig 20 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

3

Rolig langtur

45 min

Rolig 20 min

8 drag

Rolig 20 min

Rolig 30 min

8 drag

Rolig 10 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

4

Hurtig 40 min  Rolig 30 min

8 drag

Rolig 10 min

Rolig 20 min

10 drag

Rolig 10 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

5

Rolig langtur

40-60 min6 drag

Rolig 20 min

Hurtig 20 min

6 drag

Rolig 20 min

10 drag

Rolig 20 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

6

Hurtig 40 min 

6 drag

Rolig 30 min

8 drag

Rolig 10 min

Rolig 20 min

10 drag

Rolig 20 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Fase 2

 

Fase 2 Kvalitetsøkt 1 Kvalitetsøkt 2 Kvalitetsøkt 3 Ekstra
Uke 

7

Rolig 20 min

Fart 2(8x200m)

Rolig 10 min

Rolig 20 min

Terskel 4x1600m

Fart 4x200m

Rolig 20 min

Rolig langtur

90-120 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

8

Rolig 20 min

Fart 4 (200m-200m-

400m) 

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 2x3000m

Fart 4×200 m

Rolig 20 min

Rolig langtur

90-120 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 

9

Rolig 20 min

Fart 4 (200m-200m-

400m) 

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 5km

Fart 4×200 m

Rolig 20 min

Rolig 15 min 

Hurtig 30 min

Rolig 15 min

1-3 stk

Rolig 30 min

8 drag

Uke 10 Rolig 20 min

Fart 4×400

Rolig 10 min

Fart 4x400m

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Fart 4x300m

Terskel 4x1600m

Fart 4x200m

Rolig 20 min

Rolig langtur

60-90 min

6 drag

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 11 Rolig 20 min

Fart 5 (200m-200m-

400m)

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 4x3000m

Fart 4x200m

Rolig 20 min

Rolig langtur

90-120 min

6 drag

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 12 Rolig 20 min

Fart 10x200m

Rolig 20 min

Rolig 10 min

Terskel 4x1600m 

Fart 4x200m

Rolig 20 min

Rolig 15 min 

Hurtig 45 min

Rolig 15 min

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Fase 3

Fase 3 Kvalitetsøkt 1 Kvalitetsøkt 2 Kvalitetsøkt 3 Ekstra
Uke 

13

Rolig 20 min

Hard 5x3min

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 5x1600m

Rolig 20 min

Rolig langtur

90-120 min

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 

14

Rolig 20 min

VO2 8x1km

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 20 min

Fart 6x200m

Rolig 20 min

Rolig 10 min

Hurtig 20 min

4 drag

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 

15

Rolig 20 min

Hard 8×4

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 5x2km

6 drag

Rolig 10 min

Rolig langtur

90-120 min

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 16 Rolig 20 min

Hard 16×2 min

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 20 min

Fart 6x200m

Rolig 20 min

Rolig 15 min

Hurtig 8km

Rolig 10min

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 17 Rolig 20 min

VO2 8x1km

Rolig 10 min

Rolig 20 min

Terskel 8x1600m

Fart 4x200m

Rolig 10 min

Rolig langtur

90-120 min

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Uke 18 Rolig 20 min

Hard 6×5 min

Rolig 20 min

Rolig 20 min

Terskel 20 min

Fart 4x200m

Rolig 10 min

Rolig 10 min

Hurtig 50 min

6 drag

1-3 stk

Rolig 40 min

8 drag

Ta kontakt om du lurer på noe angående planen, oppkjøring til konkurranse eller annet!

 

Robin 🙂

robin@rawtrening.com

 

 

Hemmeligheten bak å være mentalt sterk!

Mari Heksem Olsen jobber som mentaltrener og ledertrener i RAW Trening.

Mari Heksem Olsen jobber som mentaltrener og ledertrener i RAW Trening.

Har du noen gang klaget på sjefen din? Eller sett på vennene dine sitt liv og tenkt hvorfor fikk de bare hell i livet sitt? Du kan ikke noe for å tenke slik, ikke sant? Den måten å tenke på virker liten i ett øyeblikk, og kanskje får det deg til å føle deg litt bedre i et annet øyeblikk, men den måten å tenke på spiser opp din mentale styrke.

 

Det finnes 3 uvaner som gjør oss mindre effektive, og som stjeler av vår mentale styrke.

 

  1. Den første uvanen er usunne vaner om oss selv. Vi har for vane å synes synd på oss selv. Selv om det er ok å være lei seg når noe ille skjer, går selvmedlidenhet forbi det. Det er da du begynner å forsterke det negative. «Hvorfor må slike ting alltid skje med meg? Jeg burde ikke måtte håndtere dette». Den måten å tenke på holder deg fanget, gjør at du er fokusert på problemet og gjør at du ikke prøver å finne en løsning. Selv når du ikke kan finne en løsning, så kan du alltid ta et steg for å gjøre ditt eller andres liv bedre, men du kan ikke gjøre det hvis du er opptatt med å holde selvmedlidenhetsfest for deg selv.

 

  1. Den andre uvanen er usunne vaner om andre. Vi tenker at andre mennesker kan kontrollere oss, vi legger selvtilliten vår i andres hender og gir bort makten vår. Som voksne i et fritt land er det veldig få ting i livet du MÅ gjøre. Så når du sier, «Jeg må jobbe sent i dag», gir du bort makten din. Ja, kanskje blir det konsekvenser hvis du ikke jobber, men det er fortsatt et valg. Eller når du sier, «Svigermoren min gjør meg gal», gir du bort makten din. Kanskje er hun ikke den snilleste dama i verden, men det er opp til deg hvordan du responderer på det, fordi DU har kontrollen.

 

  1. Den tredje uvanen er usunne vaner om verden. Vi har en tendens til å tenke at verden skyller oss noe. Vi tenker at: «Dersom jeg bare legger ned nok jobb, så fortjener jeg suksess», men å forvente at suksess bare skal lande i fanget ditt vil bare føre til skuffelse.

 

Det er tøft å skulle legge bort våre dårlige mentale vaner, og de ulike tankene vi har, som vi har hatt med oss lenge. Det er imidlertid ingen grunn til å ikke gi de opp uvanene, fordi før eller senere vil det komme en tid i livet ditt hvor du vil trenge all din mentale styrke.

 

Så hvordan gjør du det?

 

Vi må bytte ut de usunne vanene med sunne.

 

  1. Usunne vaner om oss selv kommer stort sett fordi vi er ukomfortable med følelsene våre. Trist, sulten, sint er alle ukomfortable følelser. Vi skyver bort de ukomfortable følelsene og prøver å unngå de. Vi holder selvmedlidenhetsfest for oss selv, og selv om det bare er for en liten stund forlenger den bare smerten. Den eneste måten å takle ukomfortable følelser er å møte de, og gå gjennom dem. Tillat deg å føle deg trist, og gå deretter videre, for å bygge selvtillit rundt evnene dine til å takle den ukomfortable følelsen.

 

  1. Usunne vaner om andre kommer av at vi sammenligner oss med andre. Vi tenker at de enten er under eller over oss. Vi tenker at de kan kontrollere hvordan vi føler oss, eller at vi kan kontrollere hvordan de oppfører seg, eller at vi skylder på dem for å holde oss tilbake, men egentlig er det vårt eget valg at det skjer. Du må akseptere at du er din egen person og sjef i eget liv, og at andre er separert fra deg. Den eneste du burde sammenligne deg med er den du var i går.

 

 

  1. Usunne vaner om verden. Innerst inne vil vi at verden skal være rettferdig. Vi vil gjerne tro at hvis vi gjør mange gode handlinger, vil gode ting skje med oss. Eller dersom vi takler mange dårlige stunder, vil vi få belønning på en eller annen måte. Til syvende og sist må du akseptere at verden ikke er rettferdig. Det kan være frigjørende. Det betyr ikke at du nødvendigvis vil bli belønnet for din godhet, men det betyr også at uansett hvor mye du har måtte lide så er du ikke dømt til at det skal fortsette. Verden fungerer ikke sånn! Verden din er hvordan du lager den, og før du kan forandre verden, må du tro at du kan det.

 

 

Alle disse dårlige vanene hindrer deg fra å være så mentalt sterk som du kan være.

 

Så hvilke mentale uvaner holder deg tilbake? Hvilket lite steg kan du ta i dag, akkurat her, akkurat nå?

 

Alt starter med et lite steg.

 

Lykke til!


Vil du lære mer om å være mentalt sterk? Kombinert med en treningsøkt?

Bli med på vårt webinar tirsdag 7. april kl 18.30! For mer info og påmelding, se arrangementet her! 

Eller send en mail til mari@rawtrening.no

Løpeplan for 1500-3000m

Både 1500m og 3000m er hyppig brukt av skoler for karaktersetting og opptakskrav, og er i tillegg en distanse som passer de som vil løpe fort fremfor langt. Utdannelse i Forsvaret og Paramedisin stiller krav til 3000m, og distansen er også en del av alpinlandslagets Iron Man test.

Her følger et treningsprogram med 3 fase fordelt på 18 uker, hvor du som kommer fra en god treningsbakgrunn i løping, langrenn eller annen utholdenhetstrening kan gå raskt over i fase 2.

Om du trener annen form for utholdenhet eller styrke, eventuelt andre idretter, samtidig, så prioriter først hva du ønsker mest fremgang på. Les mer