Slik gikk Lise ned 40 kg!

Skrevet av RAW Trening | 15. mai 2018 | Ingen kommentarer

Forrige uke kunne du lese en artikkel på Dagbladet som fortalte om Lise som gikk seg ned i kilo!
Les hele artikkelen her, og få med deg tipsene til mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre, som bidro som ekspert på mentaltrening.

I 2012 var 40-årsdagen rett rundt hjørnet. Og om det ikke var en alderskrise, så kjente Lise Viken at nok var nok. Hun var lei av å være storrøyker. Lei av å bære på for mange kilo.

Med noen få opphold, hadde sigarettene fulgt henne siden tenårene og selv om hun ikke likte å innrømme det, så gjorde de henne slapp og tungpustet. Hun klarte ikke lenger å gå fjellturene hun var vokst opp med hjemme på Lindås, det lille tettstedet nord i Hordaland.

– Jeg levde ikke det livet jeg ville leve og det var på tide å gjøre noe med det, sier Lise.

Veide 110 kilo
Hun visste at den viktigste endringen hun måtte gjøre, var å kutte røyken. Uten hjelpemidler klarte hun det. Det vil si, alle gangene hun hadde forsøkt å slutte hadde gitt henne masse erfaring.

I bakhodet hadde hun også en røykesluttbok hun tidligere hadde lest, Allen Carrs suksessbok som kk nordmenn til å stumpe røyken på begynnelsen av 2000-tallet.

 

– Etter et halvt år som røykfri, kjente jeg at jeg kunne si høyt at jeg ikke røykte lenger. Det høres kanskje rart ut, men jeg visste at jeg aldri kom til å røyke igjen, sier Lise.

Hun var lykkelig og lettet over å være røykfri, men akkurat som de tidligere gangene hun hadde sluttet, så begynte snart kiloene å snike seg på. Hvor mange visste hun ikke.

– Jeg kk sjokk da jeg gikk på vekten, jeg var ikke klar over at jeg var blitt så stor.

Hele sitt voksne liv hadde hun veid 15-20 kilo for mye. Nå veide hun plutselig 40 kilo for mye, vektnålen stanset på 110 kilo.

Kroppen begynte å gi beskjed om at den ikke satt pris på det.

«Mamma, følg drømmen din»
Lise forsto at dersom hun ønsket å leve lenge og ikke krangle med en sliten kropp, så måtte hun ta grep. Ved å telle kalorier, klarte hun å gå ned en del og kom seg under 100 kilo.

– Men kaloritelling blir litt kjedelig i lengden, sier hun.

Kanskje var det tilfeldig, kanskje var det fordi hun var på søken, Lise kom over en bok og en historie som skulle forandre henne.

– Fortellingen traff meg rett i hjertet, sier Lise.

Boken som bergtok henne, var bestselgeren Wild, forfatter Cheryl Strayeds personlige historie om hvordan hun som ung voksen mistet grepet om livet, da moren døde brått. Strayed bestemte seg for å gå Pacic Crest Trail, en 4279 kilometer lang tursti gjennom California, Oregon og Washington og fjellkjedene Sierra Nevada og Kaskadefjellene.

En tanke var plantet i Lise. Kunne hun gjøre det samme? En slik tur ville være en effektivt kur mot kiloene hun strevde med, dessuten kunne den hjelpe henne å nne igjen fjellgeita i seg, den hun en gang hadde vært.

Men å reise bort i ere måneder virket umulig, både økonomisk, følelsesmessig og ansvarsmessig. Hun hadde en datter, riktignok 20 år, men likevel.

– Jeg hadde aldri reist om jeg ikke hadde hennes støtte. Men hun sa «mamma, følg drømmen din, det har du alltid sagt at jeg skal gjøre».

Gikk i fem måneder
Hvert eneste år legger mellom 3000 og 4000 mennesker ut på vandring langs Pacic Crest Trail. Fjellturen beskrives som Nord-Amerikas tøffeste.

 

Lise bestemte seg. De 15 siste kiloene hun strevde med å få av, etter å ha gått ytterligere ned i vekt da hun tørrtrente i fjellene på Vestlandet, skulle vekk mens hun gikk den lange turen nordover fra grensen til Mexico, opp og gjennom snødekte fjell, for å komme i mål nesten på grensen til Canada.

– Datteren min hadde gitt meg lov til å dra. Jeg solgte bunaden min og kk skrapt sammen penger, forteller Lise.

I april i fjor reiste hun over til USA, med tursko på beina og sekk på ryggen startet hun på den ere tusen kilometer lange turen. Det ble en tøff start, gnagsår på hæler og skuldre, varmen brant og forskjellen fra den norske fjellheimen var enorm.

Med seg i sekken hadde hun med seg fem brev fra datteren. På konvoluttene sto det ting som «begynn med dette om du har hjemlengsel» og «ikke åpne dette før du virkelig trenger det». Ett brev for hver måned hun skulle være borte.

Det gikk bare noen dager før hun åpnet det første.

– Det var påskeaften og jeg var helt alene, så jeg syntes litt synd på meg selv. Jeg trodde jeg var forberedt på turen, det var jeg ikke, sier Lise.

Men å gi opp, ikke snakk om. Noen ganger gikk hun alene, andre ganger sammen med andre. Det samme gjaldt om nettene, noen ganger campet hun for seg selv, andre ganger sammen med andre.

– Jeg hadde på forhånd vært litt bekymret for å overnatte alene, men det føltes trygt. Hele veien visste jeg at det var andre i nærheten, foran og bak meg langs turstien, sier Lise.

Kroppen sa stopp
Etter halvannen måned på vandring, sa kroppen stopp. Hun hadde rast for fort ned i vekt og ble i tillegg matforgiftet. På vei opp Sierra Nevada-fjellene, ble det for tøft.

– Jeg måtte bare komme meg ned igjen, sier Lise.

De neste ukene handlet det mest om å hvile og spise, og hun bestemte seg for å ta følge med noen tyske jenter og gå en alternativ rute langs kysten. Da hun noen uker senere kom seg tilbake til den opprinnelige ruten og skulle opp i fjellene igjen, samarbeidet endelig kroppen.

– Det var en herlig opplevelse, jeg hadde fått masse muskler og blitt skikkelig sterk i løpet av månedene på vandring.

Da re av fem måneder var gått, kom søsteren for å gå den siste strekningen sammen med henne. I tillegg reiste de sørover og gikk fjellstrekningen Lise ikke kk gått da hun var blitt dårlig tidlig på turen.

Hjemme i huset på Lindås var det så vidt hun kjente igjen speilbildet av seg selv, hun hadde ikke sett seg selv skikkelig i løpet av turen.

 

– Jeg sto bare og så på meg selv og lurte på hvem personen i speilet var. De 15 kiloene hadde forsvunnet i løpet av turen. Jeg hadde nådd målet mitt.

– Dette er ikke en metode for alle

Etter at Lise gikk sitt livs tur og kvittet seg med 15 kilo i fjor, har hun klart å holde vekten ganske stabil. Det har ikke bare vært enkelt. På tur kunne hun spise hva hun ville og likevel gå ned i vekt. Tilbake til hverdagen, måtte hun stramme inn.

– Jeg vil tro at for å holde vekten, så måtte hun nesten halvere kaloriinntaket da hun kom hjem, sier Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus.

Hun er imponert over Lises motivasjon og innsats, og tror at en mer moderat tilnærming er en bedre løsning for de este.

Dette er ikke en metode for alle. Lise har hatt et ekstremt høyt aktivtetsnivå, og da kan du gå ned i vekt bare ved fysisk aktivitet. Vanligvis fører ikke fysisk aktivitet alene til vektreduksjon. Grunnen er at vi ofte «spiser opp det vi har forbrent», fordi fysisk aktivitet øker sultfølelsen, sier Sundfør.

Hun viser til studier, som sier at dersom du skal du gå ned en halv kilo i uken uten å endre på kostholdet, må du øke den fysiske aktiviteten med rundt 75 minutter hver dag.

Men, trening er bra og viktig. Det forebygger mot livsstilssykdommer, det er gratis påfyll av mestringsfølelse og av endorner, som kan bidra til at du for eksempel ikke småspiser like mye, sier Sundfør.

– Start med et mål og ei målet ditt

Det er veldig forskjellig hva som motiverer oss, forteller Cecilie Ystenes Myhre, mentaltrener og eier i Raw trening.

Ystenes Myhre har jobbet med en rekke norske toppidrettsutøvere. Hun forteller at det viktigste du gjør, er å sette deg et meningsfylt mål.

– Start med et mål og ei målet ditt. Det er ikke noe rett eller galt, det er du som skal nne mening og motivasjon i målet. Et riktig mål danner hele grunnlaget, sier Ystenes Myhre.

Hun mener det er viktig også å kontrollere at målet harmonerer med resten av livet ditt.

– Skjer det mye annet akkurat nå, det kan være at du er midt i småbarnsfasen eller har en veldig krevende jobb, da må kanskje målene nedjusteres, sier Ystenes Myhre.

Meningen med et mål er at det skal hjelpe deg å få ut potensialet ditt.

 

– Viljestyrke krever mye energi og vi har begrenset med viljestyrke. Vi har mest viljestyrke tidlig på dagen, så klarer du å implementere de rette valgene da, så gjør det, råder Ystenes Myhre.

Handler målene dine om å gå ned i vekt, anbefaler mentaltreneren det som kalles positiv prokrastinering.

– Har du en sjokolade i skapet du gjerne vil spise, si til deg selv at du skal spare den til klokken åtte eller til i morgen. Å nekte seg ting fungerer sjelden, det viser forskning, men å utsette kan hjelpe.