Nyttårsforsetter er bedre enn sitt rykte.

Skrevet av Eva Sørung | 8. januar 2018 | Ingen kommentarer

Uansett mål eller drømmer, utgangspunktet er at du ønsker å lykkes. Mens vi alle har kapasitet til å lykkes så vil vår travelhet og dårlige vaner ofte kommer i veien, da er det godt å vite at forskning synliggjør noen fellesnevnere hos de som lykkes med sine forsett og som vi alle kan lære å ta i bruk.

Nyttårsforsetter er bedre enn sitt rykte.

I følge en amerikanske undersøkelse holder 40–50 % forsettet sitt etter 6 mnd., og etter to år holder en av fem løftet de gav.

Ett nytt år med nye muligheter er i gang og mange inspireres til å gjøre de endringene de drømmer om.

Janus er i romersk mytologi guden for alle begynnelser og enhver slutt, for porter dører. Janus har gitt navn til januar måned, begynnelsen på det nye året. Han har to ansikter, ett skuer inn i fortiden, det andre inn i framtiden og det nye året.

Vi vet at romerne, i likhet med alle kulturer som regner tiden sin i år, feiret overgangen fra et år til et nytt ved å utvekslet nyttårsønsker, gaver og sannsynligvis også nyttårsforsetter.

Nyttår feires i mange kulturer med mye støy, bråk og fyrverkeri da dette er ment å jage bort onde ånder og negative hendelser fra det gamle året.

        Hva vil DU gjøre nytt i 2018 ?

Er målet å spise sunnere, trene mere, gi slipp på røyken, jobbe mindre, eller kanskje skape mindre stress og mere tid for det som er verdifullt for deg?

Uansett mål eller drømmer, utgangspunktet er at du ønsker å lykkes. Mens vi alle har kapasitet til å lykkes så vil vår travelhet og dårlige vaner ofte kommer i veien, da er det godt å vite at forskning synliggjør noen fellesnevnere hos de som lykkes med sine forsett og som vi alle kan lære å ta i bruk.

Du kan altså tilrettelegge for at drømmer og ønsker blir mer enn flyktige såpebobler.

Kraften i å sette klart definerte mål som skaper engasjement og energi har flere studier vist verdien av.

Når det gjelder nyttårsløfter viser forskning at det er noen klare kjennetegn hos de som holder sine nyttårsløfter.

Professor John C. Norcross  og hans forskerteam som studerte frivillig endring hevder at det er 3 suksesskriterier som skiller de som lykkes fra de som faller fra.

Suksesskriteriene er : Viljestyrke – unngåelse og stimulus kontroll.

Disse ferdigheten kan vi alle trene oss til å mestre, de krever bare bevissthet og disiplin.

Aksepter det, vi er vanedyr, så kartlegg hva som er potensielle fristelser og hvor du har lett for å sabotere deg selv og lag en plan for hvordan du skal håndtere det. De som er gjennomførere bruker enkelt sagt sine sterke og gode øyeblikk til å forberede, planlegge og forebygge sine svake øyeblikk.

Viljestyrken blir, lik alle muskler som brukes, sliten utover dagen, så vet du at du lett faller for fristelsen til usunn mat, så forbered deg ved å ha et sunnere alternativ lett tilgjengelig.

Har du en stor sjokolade pose så spiser du den. De som er gode på endring vet det,de lar vær å kjøpe sjokoladen, de kutter frukt og grønnsaker, legger det i kjøleskapet eller tar med på jobben slik at de unngår å fristes.

Når det gjelder fysisk aktivitet så setter de det inn i kalenderen, gjør avtale med en trener eller en venn, trener på vei til/fra jobb så trenger de ikke overkomme         «dørstokk mila».

Det å ha et godt liv handler om disiplin, om å trene seg opp til å gjøre de tingene man vet er riktig for seg, vi vet jo hva det er – det handler bare om å gjøre det!

Vil du lære mere om gode målprosesser, livsstilsendringer, tidstyring og stresshåndtering så ta kontakt for en gratis og uforpliktende prøvesamtale.

eva@rawtrening.no

 

.