Veien mot håndstående del 2

Skrevet av Rune Talset | 6. oktober 2017 | Ingen kommentarer

Nå håper jeg du har gjennomført ganske mange timer med jobbing oppned siden jeg skrev del 1 🙂

Nå har tiden kommet for å ta det et steg videre. Veggen er fremdeles din beste venn, og den skal du fremdeles fortsette å jobbe tett med. Men på sikt vil en kanskje greie å distansere seg mer fra veggen, og det skal vi nå se nærmere på.

I videoen under viser jeg to forskjellige tilnærminger til det å gradvis distansere seg fra vegg hvor en fremdeles mer eller mindre er avhengig av å bruke den. I første del hvor jeg har ryggen mot veggen vil en kanskje i starten oppleve at det ikke blir så mye «flyt» i bevegelsene, men dette kommer. Start gjerne med å alternere hvilket bein som berører veggen, og ettersom du blir tryggere kan du prøve å samle begge beina vekk fra veggen før du møter veggen igjen med det andre beinet(se video, så skjønner du bedre hva jeg snakker om:)

I andre del har jeg veggen ved siden av meg, og kan her føre beinet ut og inn for å ha en støtte i bakhånd. Om du gjennomfører denne bør du ha kommet så langt at du ikke er helt avhengig av veggen, og at du greier ganske fint å både komme opp i -og å holde en håndstående i noen sekunder.

Jeg tar også med litt jobbing med inngangen til håndstående i videoen under. Jeg ser veldig ofte folk som «kaster seg inn» i en håndstående, og roter mye rundt for så å finne balansen. Jeg vil si at det vil være en ekstremt mye bedre inngang å først ha hendene i bakken(les; godt fundament og utgangspunkt for inngangen) for så å komme opp enten i en tuck-posisjon eller med ett bein. Det fine med disse to inngangene er at det ikke vil være altfor mye «kraft» som går forbi den linjen du etterstreber, og du vil på grunn av dette lettere greie å stoppe denne kraften og ende opp stående kontra søkende etter å finne balansepunktet. Du vil på denne måten også bevare mye krefter, og du kan fokusere disse kreftene på å stå i håndstående. Selv kjører jeg stort sett alltid en inngang med ett bein opp, og tuck om jeg føler meg litt mer leken 😉